Voltaires “filosofiske brev” er en redegjørelse av Engelsk kultur, tradisjon, toleranse og politisk praksis.Det ble først utgitt i 1733 under navnet “Engelske brev” , opplysningtidsfilosofen Voltaire dro til England etter et mindre hyggelig opphold i Bastillen. Under dette oppholdet lærte han både det engelske språk og deres kultur å kjenne meget godt.En utilslørt anglofil holdning kommer til kjenne i ganske stor grad, Han opphøyer både den engelske religionsfrihet, De engelske forhold mellom adel og borgere,Deres filosofi og filosofer og også deres parlamentariske system. Han fører et lettfattelig språk i polemisk stil hvor han går til angrep på blandt annet den franske katolisismen (herunder undertrykkelsen av hugenottene) Han mener den katolske kirke har delvis despotiske elementer. Videre mener han at engelskmenn har skapt selve friheten og at deres indre stridigheter har ført til frihet mens Frankrikes indre stridigheter langt på vei bare har befestet deres slaveri. Voltaire peker også på at den engelske borger har en langt mer respektabel stilling og nyter en langt høyere status enn man gjør i Frankrike. selv om England er et klassesamfunn var det mer meritokratisk enn hva Frankrike var, En kjøpmann kunne være en kjøpmann å være stolt, han trengte ikke adelstitler for å nyte en respektabel stilling.
Den religiøse toleransen har fått stor plass i denne utgivelsen, han mener at den engelske kultur har et langt mer tolerant syn på andre religiøse sekter. Han peker på at det også i perioder har eksistert religiøs forfølgelse I England men at denne på langt nær bærer det samme preg som den nærmest totalitære makten katolisismen hadde i Frankrike. Han sier “Hadde man hatt en sekt ville den vært despotisk hadde man to ville de røket uklar med hverandre men i England har man 30 sekter”. Det at prestene utdannes på universitetene og holdes borte fra korrupsjonen i hovedstaden er også noe han mener er ytterst fordelaktig, i Frankrike hadde man hatt et problem med moralske utskeielser av praktiserende prester, i England var dette stort sett forbehold teologistudentene.
historien om William Penn er en meget interessant fortelling,han kom fra en velstående familie som kongen skyldte penger da faren hans døde arvet han utestående penger fra kongen. Kongen betalte ikke William Penn men presenterte han for et sjenerøst tilbud om å få en stat i Amerika. Denne staten ble oppkalt etter dens eier William Penn og ble kalt Pennsylvania.Penn var en kveker som var overbevist i sin tro på at man burde ha religionsfrihet i full utstrekning derfor ble det i hans delstat ingen forfølgelser. Derfor ble og blir fortsatt dens største by Philadelphia kalt “the city of brotherly love” den dag i dag, dette var et område som klarte seg veldig godt økonomisk og var driftet meget godt av kvekerne som i et betydelig antall emigrerte hit.
De engelske filosofer er ifølge Voltaire de ypperste i hele historien, de feil som han mente de franske rasjonalistene hadde begått og hær i særdeleshet Rene Descartes mente han at de engelske mekaniske empiristene hadde lagt seg i selen for år rette opp i med stor flid. Han nevner Francis Bacon, John Locke og Isaac Newton. Spesielt legger han vekt på Descartes oppfinnsomme men dog uvitenskapelige hjernespinn angående tyngdekraften noe han Descartes refererte til som impulser. Men også den mye omtalte dualismen altså skille mellom sjel og legeme får gjennomgå Voltaire hevder at John Locke og Bacon hadde et mye mer edruelig syn på sjelen. Voltaire var imponert over skeptisismens metafysikk han hadde ikke noe særlig sans for den franske rasjonalistiske metafysikk som han mente i stor utstrekning var en rekke velformulerte fantasifoster. Han skal også ha uttalt at det Franske akademiet ikke produserer avhandlinger men har “gitt ut 70-80 bind med komplimenter”.