Helt vanlige damer med helt vanlige liv. Som kanskje ikke er så vanlige allikevel, slik det jo ofte er. Felles for damene er at de sliter med å kommunisere med sine nærmeste og ikke helt klarer å få kontakt med sitt eget liv og egne følelser. Via tilbakeblikk og små episoder fra nåtid gjøres vi kjent med damene og deres historier. Så har vi Kevin, eks-fotballspiller med kneskade; en mann som egentlig virker som han er fornøyd med livet sitt, men som har kjærlighetssorg på 12. året.
Linde er flink til å skrive og har flere gode passasjer og iakttagelser. Det er jo for eksempel litt artig med Lydia som har dronning Sonja som hemmelig venninne. Men jeg sliter med å bry meg om disse damene, og det tar lang tid før det skjer noe som virkelig engasjerer meg og får meg til iver etter å bla videre. Jeg likte nok best historien om Kevin og mannfolktypene rundt ham, og det er han jeg helst vil det skal gå bra med.
Jeg har sansen for Linde, og tittelen er jo helt uimotståelig. Jeg skulle bare ønske at det var litt mer jävlar inni boka og ikke bare på omslaget.
Fra min bokprat om denne boka.
Sist sett
