I siste halvdel av 1970-tallet - deltok jeg på en 8.marsfest hvor Åse-Marie Nesse deklamerte sitt dikt "Camilla Collett". Denne festen minnes jeg med glede - og "Camilla Collett" har blitt "mitt" 8-marsdikt.
Camilla Collett.
Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm
ein brennande rosebusk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
leve ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapningsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot det heilage allmenne kvinneburet
med kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd.
Du
syster av grunnloven
såg det; fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt
Var det eit rop i Vind?
Du frys på din sokkel
ennå -
er ikkje istida slutt?
Er det flere som har et minne knyttet til 8.mars som de vil dele med andre?
Gratulerer med dagen!!!
Viser 20 svar.
Jeg har vært så heldig å få være med på et foredrag med flotte, modige og engasjerte Amal Aden i dag. Denne jenta har så mye bra å komme med når det gjelder likeverd og likestilling, for alle, men også spesielt for somalierne i Norge. Hun er opptatt av å ta vare på kvinner og barn i dette miljøet, men også at vi som samfunn skal stille krav til de innvandrerne som kommer hit. For disse menneskene er jo viktige ressurser for landet vårt. Vi skal ikke la innvandrere og asylsøkere få lov til å utnytte systemet vi har med trygd og støtteordninger.
Foredraget hennes var morsomt og fullt av humoristiske vendinger, selv om temaene hun er opptatt av er alvorlige nok. Hun har blitt drapstruet mange ganger for sine meninger og høylytte ytringer. Og hver gang hun uttaler seg i det offentlige, står politiet på vakt rundt henne. Men hun klarer ikke å tie stille, og det tror jeg vi skal være glad for! - Jeg håper inderlig at alle folkevalgte, departementer og andre instanser også lytter til det hun sier, og gjør noe!
Etter foredraget ble det tid til å stille spørsmål, og en livlig diskusjon, der Amal fikk flere klappsalver for sine kvikke replikker. Det var også til slutt anledning til å kjøpe bøkene hennes, og å få signert dem.
Jeg må innrømme at jeg benyttet anledningen, både til signering av bøker, og til å få tatt noen bilder av Amal og meg, som jeg skal sende til min mor, som lenge har beundret denne sterke jenta.
Amal Aden har foreløpig skrevet disse fire viktige bøkene, som jeg anbefaler alle våkne og samfunnsengasjerte bokelskere å lese:
Se oss
Min drøm om frihet
ABC i integrering
Det skal merkes at de gråter
Snart kommer hun med sin femte bok, og den skal handle om å være lesbisk somalier i Norge.
Jeg hiver meg innpå med et dikt til. Ikke 8. mars-minner akkurat, derimot minnet om Sirene, der mange poeter kom til orde. Vi kan vel koste på oss en ung manns tanker fra 1981?
ORD
dengang et ord var et ord
og en mann var en mann
sier du
med nostalgi i stemmendengang
var det godt å være cowboymed all denne kvinnefrigjøringen
hvinende rundt livets hushjørner
som overopphetet ørkenvind
er det ikke lenge før
en mann
bare er et menneskeog en kan med rette
spørre seg selv
hvor det da skal bli av
alle de gamle sannhetenekvinnene
som var kvinnerordene
som var ord
Ingvar Ambjørnsen
Dette diktet ble gitt ut på Kristiania og Kjøbenhavn Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag i 1912. Diktsamlingen var henne debut og het Mot lyset. Forfatteren heter Sophie Augusta Bonnevie.
Hun ble født i Kristiania i 1884 og arbeidet både som lærer, forfatter og salmedikter. Vi har 226 dikt og salmer fra hennes hånd. Sophie Bonnevie er den eneste norske kvinnen i det 20. århundret som virkelig slo igjennom som salmedikter.
Dagen i dag forbinder jeg med mot.
MOD
Der er et mod som er allting værd,
det træffes sjelden paa livets færd:
Det mod som strider for sandhets sak,
ei viker unda for tunge tak,
det mod som kjækt kan mot strømmen gaa,
ei spørger først: Er det comme il faut?
Det mod som evner at holde ord,
om end det møter et latterkor –
Det mod som trodser en verdens dom
og aldrig, aldrig gaar utenom.
Det mod som altid gjør bankerot
om man vil stykke det ut i smaat,
det mod som avslag ei taale kan,
det mod som sømmer seg for en mand.
Sophie Augusta Bonnevie (1912)
Takk for diktet, gretemor. Jeg satt nok med samme følelsen som Marit, da jeg kom til den siste linja. Bonnevie skrev nok innenfor datidens komfortsone, og var muligens fornøyd med det.
Jeg er helt med dere begge to, men lot meg fascinere av dama og temaet.
Hadde det nå bare ikke vært for den siste linja ---! Jeg får den samme følelsen som når jeg leser If og får sistelinja rett i fleisen: ... you'll be a MAN, my son!" - skjønt det er jo faktisk skrevet av en mann.
Tenkte at det var mest for å få det til å rime.
Sikkert. Litt fortærende er det nå likevel: Det finnes mange flere rimord på kvinne enn på mann! Men da måtte diktet naturligvis ha vært skrevet i litt andre verseføtter ...
Har prøvd å finne dikt med henvisning til kvinners kamp for tilværelsen for familien og seg selv og medsøstre. Det jeg fant var fra Hans Børlis diktsamling -
Rapport fra grasrota. Hvis du har navn så sier jeg takk og supplerer det straks til min poesihylle.
I farta kommer jeg bare på Marie Takvam, som har skrevet mye om kvinnelivet. Men mange kvinnelige poeter har jo dikt innimellom som handler om det å være kvinne. Inger Hagerup, Magli Elster, Halldis Moren Vesaas ...
Kikket gjennom diktene til Halldis Moren Vesaas, men fant ingen relevante for dagen. Har Inger Hagerups diktsamling, men aner ikke helt hvor den er plassert. Magli Elster er ukjent - kan du si noe mer om henne.
Jeg vet ikke stort mer enn du kan finne på Wikipedia, og "kvinnediktene" hennes er nok ikke kampdikt. Sensuelle kjærlighetsdikt er vel mer hennes varemerke, men feministiske så det gnistrer.
Høres ut som jeg skal ta et nærmere titt på henne. Takk.
PS: Mora hennes, Aslaug Vaa, skrev forresten ett av de flotteste frihetsdikt jeg vet om: Om å eiga.
Jeg var inne på Wikipedia og fikk med meg at Aslaug Vaa var hennes mor. Skal sjekke henne. Takk.
Astrid Hjertenæs Andersens dikt fra 1955 illustrerer kvinners manglende muligheter til å leve ut sine evner og talenter. Jeg mener det fortsatt har gyldighet, både for norske kvinner og - ikke minst - for våre mindre heldigstilte søstre der ute.
Kvinnen og dansen
Hvorfor lot de meg ikke danse.
Jeg som kan strekke armene opp i rommet
slik at himmelens lystak blir til,
må stå stille med ryggen mot et tre
og armene bakbundet!
Jeg som kan knipse med fingrene
og tenne ternens tindrende flukt,
ternens stup, ternens bråsnare møte med vannet,
må lene nakken mot treet og stå
med øynene lukket og tennene sammenpresset!
Jeg som kan svinge min arm
så holmene funkler på fjordens vann,
med sine rustbrune sommerhus
blant gule knoppsiv og kratt av ru or,
må kjenne treets bark skrape mot min hud!
Men jeg kan se med lukkede øyne!
Når strender synker og klipper blør,
kan jeg danse med kroppen fastnaglet,
kan jeg strekke min fot ut
slik at kysten lyser!
Gratulerer med dagen, damer!
Har dere lyst til å danse, så dans!
Takk for dette vakre diktet. Og som du påpeker - innholdet i diktet har dessverre fortsatt sin berettigelse for mange kvinner.
Helt siden jeg hørte på Jens Bolling lese norske folkeeventyr har jeg hatt ett sterkt forhold til "Kjerringa mot strømmen", så da jeg fant ett dikt av Andre Bjercke ble jeg veldig begeistret. Jeg har alltid beundret de som tør å gå imot massen og det er det kjerringa mot strømmen står for. Det er vel ikke direkte knyttet til 8. mars, men jeg synes det passer bra allikevel :-)
Kjerringa mot strømmen
I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.
Hun var en av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har - fordi hun var så vrang og vrien - fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte. For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks. Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften i suveren protest mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del av det vi kaller Norges folkesjel.
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne.
Dagens beste, tror jeg, takk til både Bjerke og Vibeke! Så håper jeg i tillegg riktig mange sitter og ser på samme film som meg, akkurat nå (ja, for jeg kan skrive uten å se på skjermen, tenk!): iransk film på nrk2 om fotballgale jenter som kler seg i mannsklær for å slippe inn på stadion under en landskamp - og blir avslørt og tatt i arrest. Bisarre samtaler og konfrontasjoner mellom arrestanter og arrestforvarere følger... Skjønner godt at den filmen har vunnet flere priser - og at nrk sender den akkurat i kveld.
Takk til deg - slike kjerringer har vi bruk for!
Sist sett
