Tonio Kröger finnes faktisk i en Thomas Mann-samling jeg nylig kjøpte. Egentlig planla jeg bare å lese Tristan og Døden i Venedig til å begynne med, men da kan det sikkert være en idé å sluke hele boken neste gang jeg tar toget. Breakfast at Tiffany's og The Sun Also Rises passer trolig helt ypperlig de også. Rainer Maria Rilke og Laurence Sterne har jeg egentlig ikke noe forhold til, sånn utover det at jeg vet at de eksisterer, men det bør jeg kanskje gjøre noe med. Far Goriot er litt for lang om jeg skal ta toget, men den passer utmerket en regnværsdag. Siden forrige gang jeg så Les Quatre Cents Coups har jeg uansett tenkt at jeg må ta fatt på Balzac, så det er ganske uviktig at lengden er litt i grenseland. Disgrace har jeg på pensum etter hvert, så Coetzee må jeg lese uansett, og de fleste bøkene hans er jo ganske korte, så der kan man vel nesten plukke opp det meste. Jules et Jim kjenner jeg også til, jeg elsker filmen og boken ligger faktisk på nattbordet mitt nå. Truffaut har en tendens til å fremkalle lesetrang for min del.
Du overvelder meg aldeles ikke med anbefalinger! Jeg vil tro at det er nokså lenge til jeg dør, så det skorter jo ikke på tid til å lese.
Viser 1 svar.
Tonio Kröger er flott lesning. Jeg vet ikke hvilken jeg foretrekker av den og Døden i Venedig, Døden [...] er et innfløkt nett og mye Nietzsche, men Tonio er kanskje litt rettlinjet igjen, begge ganske mørke, begge tungt om kunstneren, begge selvsagt flotte. Thomas Mann er jo stor.
Det er synd med Balzac, hvor få av romanene som foreligger på norsk. Det er jo nesten som man vurderer å oversette romanene selv. Dessverre kan jeg ikke stort annet enn å kjøpe baguetter og bøye verb, så jeg ville nok komme til kort.
Du liker Truffaut! Og du har Jules et Jim på nattbordet! Du gjør meg glad. Det er likesom en liten seier for sannheten. ;-)
Sist sett
