Bokelskere.no

Jeg mener ikke å overvelde deg med for mange anbefalinger, men åh, det er jo så mye å nevne! Eksamen har hengt over meg tritt og ofte også, og jeg med mitt trassige behov etter å lese noe annet enn pensum, har selv plukket opp en del korte romaner. Tilgi meg derfor for å skrive langt, du trenger jo ikke å lese alt dette. Jeg vil gjerne nevne Breakfast at Tiffany's, Tonio Kröger, Malte Laurids Brigges opptegnelser, A Sentimental Journey through France and Italy, The Sun Also Rises og ikke minst Werther. Balzac har forøvrig flere rivende gode småromaner, skjønt ikke mange av dem er kommet ut på norsk. Gobseck, Far Goriot (men den er kanskje mer lang enn kort), Colonel Chabert og Eugenié Grandet falt alle så mye i smak at det egentlig bare er mangel på tid som foreløpig hindrer meg fra å gå igang med hans større romanverker. Ellers har Coetzee en del korte romaner, hvis du er på leting etter noe ferskt; jeg skrev hjemmeeksamen om romanen hans Summertime som er en slags selvbiografi (skjønt "slags" er en underdrivelse). Han er ikke akkurat like saftig som Balzac, men jeg fikk mye ut av å analysere ham, han er en gløgg og belest fyr (jeg snakker som om jeg kjenner ham, det gjør jeg altså ikke). En annen roman jeg har lyst til å nevne er den nesten helt ukjente - i det minste hvis det ikke hadde vært for filmatiseringen - Jules et Jim av Roche; den er glimrende, en mild og vemodig liten fortelling om tre mennesker, deres liv og dagdrivertilværelse, deres utflukter rundt omkring i Europa og ikke minst om kjærlighet, skrevet i et underlig konsist og yndig språk som gjør meg rent misunnelig på forfatterens penn! Den er ganske fortryllende, og jeg venter bare på sommeren med å lese den på nytt, ikke fordi jeg har andre prioriteringer nå, men fordi det er om sommeren man er i den rette stemningen for en slik bok. Virkelig flott. Du kan jo eventuelt se filmen først. Men nok fra meg nå.

Tonio Kröger finnes faktisk i en Thomas Mann-samling jeg nylig kjøpte. Egentlig planla jeg bare å lese Tristan og Døden i Venedig til å begynne med, men da kan det sikkert være en idé å sluke hele boken neste gang jeg tar toget. Breakfast at Tiffany's og The Sun Also Rises passer trolig helt ypperlig de også. Rainer Maria Rilke og Laurence Sterne har jeg egentlig ikke noe forhold til, sånn utover det at jeg vet at de eksisterer, men det bør jeg kanskje gjøre noe med. Far Goriot er litt for lang om jeg skal ta toget, men den passer utmerket en regnværsdag. Siden forrige gang jeg så Les Quatre Cents Coups har jeg uansett tenkt at jeg må ta fatt på Balzac, så det er ganske uviktig at lengden er litt i grenseland. Disgrace har jeg på pensum etter hvert, så Coetzee må jeg lese uansett, og de fleste bøkene hans er jo ganske korte, så der kan man vel nesten plukke opp det meste. Jules et Jim kjenner jeg også til, jeg elsker filmen og boken ligger faktisk på nattbordet mitt nå. Truffaut har en tendens til å fremkalle lesetrang for min del.

Du overvelder meg aldeles ikke med anbefalinger! Jeg vil tro at det er nokså lenge til jeg dør, så det skorter jo ikke på tid til å lese.

Tonio Kröger er flott lesning. Jeg vet ikke hvilken jeg foretrekker av den og Døden i Venedig, Døden [...] er et innfløkt nett og mye Nietzsche, men Tonio er kanskje litt rettlinjet igjen, begge ganske mørke, begge tungt om kunstneren, begge selvsagt flotte. Thomas Mann er jo stor.

Det er synd med Balzac, hvor få av romanene som foreligger på norsk. Det er jo nesten som man vurderer å oversette romanene selv. Dessverre kan jeg ikke stort annet enn å kjøpe baguetter og bøye verb, så jeg ville nok komme til kort.

Du liker Truffaut! Og du har Jules et Jim på nattbordet! Du gjør meg glad. Det er likesom en liten seier for sannheten. ;-)

Jeg var, inntil nå, faktisk ikke klar over at en av mine favorittfilmer er basert på en roman. Jeg pleier å få med meg slikt. Takk. Jeg kan i hvert fall skrive under på en varm anbefaling av filmen (flott profilbilde, forresten). Og etter å ha lest Boyhood, Youth og Summertime følte jeg at jeg kjente Coetzee like godt som en nær venn, så jeg har forståelse for hvordan du ordlegger deg, hehe.

Hehe, da har jeg gjort en god gjerning idag. Hvis jeg måtte rangere mine favorittfilmer ville Jules et Jim ha kommet rett inn bak Shichinin no samurai som nummer to. Jeg vet ikke om boka er like god som litteratur som filmen er god som film (hvis du forstår hva jeg mener), men jeg satte ihvertfall stor pris på å lese den. Den har samme tone som filmen, like lett og like ladet, den samme schwungen og endog samme vidunderlige åpninglinje! Truffaut gjorde en flott jobb. Det er igrunn rart at romanen ikke er mer kjent. Roche gir inntrykk av å være en slags sangvinsk Hemingway, hvis nå det er mulig (det høres forøvrig ut som en guddommelig kombinasjon, gjør det ikke?).

Lærer mye nytt i natt, dette er første gang jeg stifter bekjentskap med adjektivet sangvinsk, og det er jo selvforklarende, man skjønner umiddelbart hva det betyr. Ikke mange av de flotte og noe obskure ord som kan skryte av det. Med fare for å kuppe tråden, Mari får refse meg om hun vil: Nevn tre eller flere filmer til som du mener burde være pensum for menneskeheten.

Jeg kan ikke refse folk for å berike tråden, det ville vært idioti.

Du kommer til å kapre tråden ved å stille et så umulig spørsmål til en som meg, som er for stolt til ikke å prøve; da er det uunngåelig at man skriver langt. Det hadde vært lettere å nevne tredve eller femti filmer, men tre-fire? Men la meg da fyre meg selv opp med litt håp og idealisme og legge vekt på det du sier om "pensum for menneskeheten" og velge ut ifra det (istedet for et mer personlig utvalg), og forøvrig velge seks filmer, det skal jeg nok klare: Akahige, Sullivan's Travels, It's a Wonderful Life, To Kill a Mockingbird, On the Waterfront, Zorba the Greek og Ladri di biciclette. Det ble syv filmer, nåvel! Et personlig tilskudd (ja, det måtte jo komme) ville vært Manhattan, Sweet Smell of Success, Days of Heaven, Á bout de Souffle, Rocco e i suoi fratelli og Der Himmel über Berlin. Men her er det hverken noe Welles, Wilder, Leone, Herzog, Rohmer, Hitchcock, Tarkovsky eller Fellini, så utvalget er jo sårt ufullstendig, og det gjør vondt å poste det.

Hehe, du skal ha for et svært prisverdig forsøk. Gode valg dette. Det slo meg etter avlogging i natt at det var urimelig av meg å etterlyse noe jeg ikke hadde hatt mulighet til å diske opp med selv! I øyeblikkets hete tenkte jeg nok at hva man anser for å være et egnet pensum for menneskeheten ville sammenfalle med ens favorittfilmer, men det trenger jo slett ikke å være tilfelle (det er nok av filmer mange sikkert vil kategorisere som anti-dannelse i mitt personlige utvalg).

Ja, det er jo et lite dilemma: skal man danne noen til å bli udannet? Synes å huske du tidligere nevnte at du likte Hiroshima Mon Amor og Godard.

Vel, min høyst personlige oppfatning av hva dannelse er (eller antagelig mer riktig: bør være) inneholder et ikke ubetydelig element av opprør, så kanskje. Du husker godt, Hiroshima mon amour er fortsatt blant mine største favoritter, mens forholdet mitt til Godard har kjølnet noe. Det var den "senere" Godard jeg var særlig begeistret for, kompromissløsheten og det ugjennomtrengelige ved filmene. Nå setter jeg kanskje større pris på klarhet. Til slutt en anbefaling basert på det inntrykket jeg har skapt meg av din nettpersona: Sans Soleil av Chris Marker. Den er granskende og klar på samme tid.

Ok, takk, den er lagt til i "huskeboken"!

Du må se den snarest! Den er helt ufattelig vakker. Jeg blir nesten overveldet bare av å tenke på den.