Helt merkelig problemstilling, slik jeg tenker. Å lese en bok om igjen kan jeg aldri huske å ha gjort, i alle fall ikke med mindre enn 30 års mellomrom. Dere må være så snille å fortelle meg hva som er poenget med å lese noe man allerede er kjent med, det blir jo ikke akkurat det samme som at det er ålreit å høre samme musikk flere ganger.
Det nærmeste jeg kommer er gjenbruk av Radioteaterets hørespill, men det handler jo kun om at det totale antallet som er gitt ut er såvidt begrenset.
Viser 8 svar.
Det kan hende dette er noko av den same problemstillinga folk som aldri ser film om att har. Eg er ikkje ein av dei - eg ser favorittfilmar om att, og eg les (favoritt)bøker ein gong til, og enno ein gong. Av mange grunnar, mellom anna dei Ellen nemner over her: at ein vil sjå om ein ser anleis på dei seinare i livet, og fordi ein vil rømma inn i ei kjent og kjær verd. Eg les ikkje nødvendigvis for handlinga sin del - eg prøver iallefall å legga av meg vanen "reading for the plot" - og då gjer det ingenting at ein veit kva som skjer. Nett det å lesa (nesten) berre handlinga kan nemleg skugga for andre ting, som språk, tankesprang og ikkje minst stemninga. Når eg veit korleis Ringenes Herre endar, so kan eg tenkja meir på språk og univers, når eg kjenner lagnaden til Jane Eyre kan eg nyta humoren. Og når eg veit at Baby og Johnny får kvarandre i slutten av Dirty Dancing, veit eg det er trygt å sjå filmen ein gong til når eg treng den verkelegheitsflukten.
De fleste mennesker jeg har møtt har slike bøker (romaner, skuespill, dikt, m.m). som de jevnlig ønsker å lese på nytt fordi det av ulike grunner gir dem mye. Og ingen av grunnene jeg har hørt fra dem hittil er merkelige, Oddmund :-)
Det er fordi man vil tilbake til den verdenen i boka... Hvis du ikke lever deg inn i bøker, men leser dem med en mer - kjølig distanse - eller hva jeg skal si - så blir dette kanskje meningsløst. Men når man lever og puster og gråter og elsker og sliter og lever og dør med menneskene i boka, ER i historien - da lengter man tilbake dit.
Tror nok at der er noen bøker som du kanskje kunne lese igjen - noen som ga deg noe utenom det vanlige. Selv har jeg gjort det, men det må gå noen år imellom hver gang. Pga at jeg husker litt for godt. Noen ganger kan det være kun språket som gjør at jeg leser den igjen. Første gang jeg leser boken så sluker jeg den - er med på reisen.
Har man først funnet et bok med en fantasiverden man bare elsker å falle inn i, så er det gjor altså. Jeg vet det er litt oppbrukt, men trass i at jeg ikke er et barn lenger er å blir Harry Potter serien en av mine favorittverdener. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har lest opp igjen hver av bøkene. Og vær gang er en like stor opplevelse. Jeg blar opp første side, og selv om jeg vet hva som venter meg, har jeg fortsatt det samme gledessuget i magen. Og da boken er ferdiglest sitter jeg igjen med den samme lengselen og ønske om å oppleve boken en gang til. Jeg blir nok aldri ferdig med å lese Harry Potter. Og slik er det nok for andre og deres favourittbøker også.
Sånn er Harry Potter for meg også. Jeg kommer alltid tilbake til de bøkene med jevne mellomrom uansett om jeg ellers holder på med fantasy, klassikere, historisk eller andre sjangre. Det er en verden jeg har vokst opp med og kommer til å lese til den dagen jeg dør:)
De tre første bøkene i serien om Skyggebarna av Maria Gripe er også bøker som er blitt utrolig viktige for meg. Jeg leste dem for første gang på ungdomsskolen og det er bøker som faktisk har vært med på å gjøre meg til den personen jeg er. Og det ble veldig klisje, men hvem bryr seg?!:)
Jane Austens bøker og Hobbiten må også leses om og om igjen. Pluss en rekke andre bøker.. Når jeg først har blitt glad i en bok må jeg alltid tilbake dit.
Noen bøker er verdt å lese om igjen. Noen av de bøkene jeg nevnte i mitt innlegg, ble for første gang lest i veldig ung alder. Og når jeg har tatt de opp i en mer voksen utgave av meg selv, har bøkene fått en ny betydning. Fordi jeg har endret meg og fått en annen livserfaring. Jeg leser bøkene med andre øyne pga mine nyerververvede referanserammer.
Ja, her høres det ut som så lang tid mellom gangene du leser, at det gir mening.