Bokelskere.no

Jeg klarte ikke å mobilisere noen begeistring over denne boka. Det var masse prat her - slikt som går inn det ene øret og ut det andre. Ingen interessant handling, bare personer mer eller mindre misfornøyde med eget liv. Og det verste av alt er kvinnen Lydia som går rundt og har oppdiktede "venninnesamtaler" med dronninga.

Jeg slet også med denne trass positiv innstilling og forventning om å bli underholdt. Jeg er også i samme alder og livssituasjon som hovedkarakterene og er i fra et lignende miljø så gjenkjennelseseffekten burde vært stor. Men nei, slike plaprete historier stappet med uoriginale tanker i beste Jonathan Franzen stil er nok ikke noe for meg. Jeg synes Heidi Lindes TV-serie Schmokk var artig, men i bokform ble hverdagstematikken for enkel for meg.

Helt enig, tenkte flere ganger underveis at dette var fryktelig kjedelig. Det er ikke noe godt tegn når man halvveis i boka begynner å glede seg til den er ferdig. Jeg hadde kjempestore forventninger til denne boka fordi jeg likte "Under bordet" kjempegodt og har lest den flere ganger, men ble skuffet. Riktignok festlig med fantasivennen Sonja, fikk meg til å trekke på smilebåndet, men ellers klarte ikke boka å leve opp til mine forventinger.

Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg kunne relatere meg til nesten samtlige av karakterene (litt skremmende igrunn...). Særlig fasinerte kapitlene om Terese meg. Hvor mange ganger har jeg ikke svirret rundt i huset desperat etter å bruke fridagen min på best mulig måte. Og så blir resultatet bare at dagen går uten at jeg hverken har slappet av eller gjort noe minneverdig. Jeg har sjelden ledd så mye som da Terese går på loftet med datterens kjole i størrelse 92 for å pakke den vekk. Men så oppdager hun at systemet hennes ikke er vanntett. Den ene esken er merket 86 - 92, mens den andre er merket 92 - 98. Kjolen kan altså legges i to ulike esker. Frustrasjon! Slike detaljer elsker jeg.

Jeg synes Linde viser en fabelaktig evne til å observere sine omgivelser og beskrive små detaljer. Hun holder tonen i boken lett og full av humor, samtidig som et alvor gjennomsyrer hele historien.

Likte denne kjempegodt, humra og lo og koste meg skikkelig:-) Hadde glemt at "før i tiden" ble det lest opp på radioen f.eks. Til eier av en gul opel rekord med reg. nr. SC 51000 , din mor er død! Ganske makabert å få slike nyheter over eteren! Mange slike detaljer som du påpeker i boka som gjorde det artig å lese. Må jo også si at etter å ha sett tv-serien scmokk, som er fornøyelig, så levde Linde opp til mine forventninger iallefall. Leser gjerne mer av Linde:-)

Dette blir ikke noen favoritt hos meg heller. De første to tredjedelene av boken synes jeg var ganske så kjedelige. Javisst var det gjenkjennelsesmomenteter fra eget liv, men jeg satt med følelsen av at dette hadde jeg lest temmelig mange ganger før. Det ga meg ingenting på verken den ene eller andre måten. Imidlertid synes jeg historien tok seg godt opp mot slutten, og jeg tok meg selv i å være en smule engasjert innimellom.

I motsetning til deg, så syntes jeg at innslagene med Sonja bragte litt humor inn i fortellingen. Det var for meg en litt morsom vri, men det var likevel helt greit at det ikke var viet enda mer plass til akkurat dette.

Jeg klarer ikke å sette endelig terningkast på denne. Siste del er en firer for meg, mens første halvdel (og vel så det) ikke får mer en tre. Personlig synes jeg Heidi Linde har hatt bedre grep om barne-/ungdomsbøkene sine "Jug" og "Sug".