Bokelskere.no

Åh - dette var virkelig en usedvanlig god bok, og jeg er helt enig i at Atticus stiller i en klasse for seg. Det gjør jo forsåvidt Småen også.

Det er leit for oss at Harper Lee valgte å ikke skrive flere bøker. Jeg leste et sted at hun ved en av sine sjeldne uttalelser hadde gitt to grunner: For det første orket hun ikke alt oppstyret og oppmerksomheten rundt en bokutgivelse igjen. For det andre hadde hun sagt det hun hadde og si, og ville ikke skrive det på nytt.

Jeg er i hvert fall takknemlig for at denne ene fant frem til meg.

Blant sanne gentlemen i litteraturen står Atticus Finch øverst på lista!

Jeg satt i Paris for sånn hundre år siden uten noe å lese på. Jeg var akkurat ferdig med "Historien om San Michele" på fransk, SÅ desperat var jeg for lesestoff. "Mockingbird" sto i sjæfens bokhylle, men jeg hadde bare ikke lyst på slik kjedelig lektyre akkurat nå. Men som sagt, man var desperat, og en kveld tok jeg boken ut og bestemte meg for å tvinge meg igjennom den. Etter et par sider var jeg borte for denne verden, boken var jo bare helt fantasktisk. Og hvem av oss kjente vel ikke oss selv igjen da Calpurnia skysset ungene ut av kjøkkenet og "God had given me more on my plate than I could digest. I'll go down to the pond and drown myself, and then they will all be sorry." Jeg kjøpte boken senere for å ha den i min egen samling, og nå og da tar jeg den frem igjen for å vandre gjenom Lee Harper's barndom og samtidig minnes min egen.

Takknemlig er et godt ord for denne leseropplevelsen.