Eg for min del vart litt skuffa over Forføreren, på bakgrunn av alle lovorda som eg hadde lese, men eg vil likevel lese heile trilogien parallelt med at eg ser den elendige dramatiseringa i fjernsynet. Eg synest forresten det er rart at ein forfattar som Kjærstad ikkje får til å følgje dei enkle reglane i språket: Han skriv «NRK’s» i staden for «NRKs» og «DNA’et» for «DNA-et». Dett er neppe tilsikta, slik latinfeila er i Lars S. Christensens Bernhard Hvals forsnakkelser. Irriternade!
Viser 5 svar.
VI liker jo heldigvis ikke det samme alle sammen. Hvis språkreglene er viktige for at en bok skal fungere for deg, tror jeg at du vil oppleve mye frustrasjon gjennom lesingen.
Av ren nysgjerrighet, hvordan vet du hva som er tilsiktede feil? Har du spurt forfatterne?
Frustrert blir eg ofte, ja. Så klart dei formelle sidene ved ei bok er viktig!
I boka om Bernhard Hval føyer feila i latin seg inn i talemønsteret til hovudpersonen, så der er det berre artig. Når ein kan latin, ser ein jo feila, og her veit Christensen heilt tydeleg kva han gjer. Dette såg eg av meg sjølv, og etterpå har formannen i Norsk klassisk forbund spurt forlaget - for å vere sikker.
Det var et befriende ærlig svar. Jeg deler ikke dine formkrav, men har full respekt for ditt syn.
Hva er Norsk klassisk forbund?
Greitt! Eg skriv "Norsk klassisk forbund", for vi bruker jo ikkje majusklar i firmanamn andre stader enn i det fyrste ordet, men organisasjonen heiter Norsk Klassisk Forbund. Du finn oss her.
Da har jeg lært noe i dag også. Takk for informasjon.