Å! hvor er det da deilig å dra på oppdagelsesreise blant de gamle skatter...
Det er lenge siden jeg leste Kielland. Sant å si har jeg ikke gjort det nå heller: Jeg benyttet Garman & Worse som anledning til å teste Ordflyt. Det var på alle måter vellykket. Eilif Armands opplesning er ypperlig. At den er gammel gjør ikke noe - snarere er det en fordel, siden det passer romanen utmerket.
Romanens åpning er noe av det ypperste som norsk litteratur har å oppvise:
Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte - det siste sunne i den syke verden.
Det er bare å bøye seg i støvet! Jeg har kun en meget liten innvending, og det er at selv om havet har sin plass i romanen, og selv om den er lagt til slutten av seilskutetiden, så er ikke havet som sådant en sentral del av fortellingen. Som innledning hører den mer naturlig hjemme i romanen om skipper Worse. Men det kunne selvsagt ikke Kielland forutse, der han sendte av gårde manuset til sin første roman.
Det finnes også andre vakre naturskildringer her, og de gjør seg godt. Men i hovedsak er dette et menneskedrama, forfattet med lett og humoristisk, men tidvis skarp penn. Skildringen både av Stavanger by og menneskene som bebor den, er ypperlig. I tillegg til alle intriger og forviklinger, som er underholdende nok, får man dermed et fascinerende blikk inn mot en mellomstor norsk by i midten av det forrige århundre. Nærmere bestemt er den lagt til 1870-tallet, og autentismen er ekte nok: Boken ble første gang utgitt i 1880. Det var en heldig tilfeldighet. Krakket kom like etter at Kielland hadde satt punktum. En bok lagt til det påfølgende tiår måtte nødvendigvis ha blitt helt annerledes.
Handlingen skal jeg som vanlig ikke gi noe sammendrag av - det synes jeg er en uting for den som ikke selv har lest boken. Men av tematikk kan nevnes: moral (både av den enkle og doble sorten); spenningen mellom ny og gammel tid, og ikke minst mellom rik og fattig; konvensjonenes makt over individet; kvinnens stilling i samfunnet. Aller mest det siste, og på det feltet var Kielland visjonær.
Har romanen relevans i dag? Ja, men først og fremst som et klokt og innholdsrikt tidsbilde å kontrastere nåtiden mot.
Viser 4 svar.
Enig i det meste av det du skriver, men jeg strekker meg ikke lengre enn til en firer. Handlingen blir litt for springende for meg, siden det er så mange (eller ingen?) hovedpersoner. Personene som typer er treffende beskrevet, men Kielland går ikke særlig dypt i personskildringene sine her. Dessuten er jeg litt skuffet over at den smule opprør som var i emning både når det gjaldt konvensjoner og klasseforskjeller, falt til jorda eller "kokte bort i kålen". Med unntak av Rachel tilpasset alle seg det livet de fikk servert.
Jeg leste forresten Gyldendals skoleutgave og gremmet meg over alle trykkfeilene ...
Kapittelet om gravferden er virkelig gripende (og har galgenhumor!). Det iscenesetter de sosiale og samfunnsmessige paradoksene på en mesterlig måte. Det kapittelet er jeg spesielt imponert over i G & W :-)
Jo, livet i handelshuset på Vestlandet var interessant lesning, ikke minst når det gjelder Kvinnens plass i samfunnet. Som du skriver var Kielland svært visjonær på dette feltet og så absolutt forut for sin tid. Det blir hevdet at Thomas Mann var inspirert av Kielland og 'Garman og Worse" da han skrev "Buddenbrooks". Jeg leste Kiellands bok rett etter at jeg hadde lest Buddenbrooks og det er nok noen paralleller å spore, men Buddenbrooks er et større og mer omfattende verk, og etter min mening også en "større" bok på mange måter. Det blir vel kanskje som å "banne i kjerka" da jeg våger å hevde Kielland ikke når opp mot denne. Jeg anbefaler deg å lese 'Buddenbrooks" også, ikke for sammenligningens skyld, men fordi det er en fantastisk bok.
Takker for tips! "Buddenbrooks" får nok settes opp på leseprogrammet, ja...