Denne gangen blir Robert Langdon kalt til Washington D.C. av sin venn og frimurer Peter Solomon. Men når han kommer dit oppdager han at han er blitt lurt, Solomon er kidnappet og noen har lagt igjen en svært spesiell invitasjon. Dette er starten på en reise gjennom ny og gammel kunnskap mot en sannhet og en løsning som kanskje er langt nærmere enn man først tror.
Det ser ut til at Dan Brown har funnet ”vinner-oppskrifta”, dvs en oppskrift han kan skrive etter og som selger. Han tar utgangspunkt i noen spekulative teorier, legger på litt for de fleste ukjent forskning, har i en dasj action og en dasj mysterier og voila. Nå er dette riktignok bare tredje av bøkene hans jeg leser, men jeg synes det er akkurat det samme. Og for all del, for meg funker det for det meste, jeg lar meg rive med og synes det er underholdende og det gir meg faktisk også noen nye tanker. Jeg ble veldig nysgjerrig på hva denne noetikken er for noe for eksempel.
Boka er forholdsvis lettlest, det vil si språket er ikke veldig utfordrende (selv om det stedvis kan bli litt mye detaljer for min smak) og kapitlene er svært korte. De korte kapitlene bidrar også til spenningen i boken, det er mange situasjoner som selvsagt forlates med en cliffhanger, noen litt for klisje sådan. Totalt sett vil jeg si at ja det er god underholdning, mot slutten var det til og med nesten litt vanskelig å legge den fra seg, men vil den sette dype spor i leserhjertet? Neppe.
Viser 2 svar.
Jeg likte den i det store og hele. Samme kvalitet som vi har blitt vant til hos Dan Brown. Den eneste nedturen var at det hele ble litt vel metafysisk i det siste kapittelet - og det var vel ikke særlig realistisk at skurken valgte et så åpenbart dekknavn. Og når han først hadde gjort det, så var det ikke ÈN av bokens hovedpersoner som fanget det opp. Hos meg ringte alle varselbjeller umiddelbart, og jeg sjekket det på wikipedia og fikk mistanken bekreftet. Han kunne like godt ha kalt seg for Dr. Skurk.
Hm, denne har eg på vent i bokhylla. Trur kanskje den skal få vente litt til, sidan eg no er i gang med ei anna enkel bok. Men, underhaldning i passe porsjonar er greit,det....