Huh, det var nytt for meg. Vel er boka trist og litt fæl, men jeg har aldri tenkt på den som så fryktelig voldelig. Eller, det vil si, jeg kan ikke skjønne hva som er så voldelig med den. Den refererer (i starten mest) noe til incest, og boka tar også for seg problematikken rundt konemishanling. Trist ja, men jeg synes ikke det er noen drøye referanser her. Men tematikken er jo om å finne verdighet i et miljø som er ekstremt undertrykkende og kuende. Hovedpersonen sliter med å finne en plass i verden og selvstendighet, først grunnet en grusom far og deretter en idiot av en mann. Jeg tror altså ikke du skal bekymre deg for mye når det gjelder voldsbeskrivelser, så lenge du aksepterer at dette ikke er feel-good. Når det er sagt, er det også mye håp i boka, med flere flotte, positive karakterer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Ok det var jo fint. Ofte man blåser opp ting litt unødvendig mye.. Jeg leser ikke mye feel-good bøker (hopper hvertfall alltid over den seksjonen på biblioteket), men jeg blir utrolig lett påvirket av hva jeg leser og føler alt veldig intenst. Så det er ofte jeg rett og slett blir nødt til å legge fra meg bøker jeg egentlig gjerne vil lese fordi jeg blir så altfor påvirket av vonde eller triste beskrivelser.. Men man vet aldri før man prøver!:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PrunellaNabodamaMonimeiKirsten LundEllen E. MartolAlice NordliAnniken BjørnesHegeIngunn SMarianne  SkageToveNina M. Haugan FinnsonToneSolveig StrandLilleviLabbelineGrete AmundsenRonnyTove Obrestad WøienPiippokattaMarteFride LindsethAkima MontgomeryReidun VærnesLene AndresenAmanda APirelliRandiAFrode TangenTonjeEivind  VaksvikAvaIngunnJWenche BrohaugVibekeReadninggirl30John LarsenKarin BergTine Sundalrubbel