Argh, for en frustrerende leseropplevelse. På grunn av tematikken hadde jeg veldig lyst til å sette pris på denne boken, men Crichton har skrevet seg fullstendig bort i en overflod av research-materiale. Dette er den første romanen jeg har oppdaget som dreier seg om genomsekvensering, genterapi og GMO som ikke er er en fremtidsvisjon. Problemet er at bikarakterer, sidespor og et hopetall av ideer moses sammen i en forvirrende miks som gjør det vanskelig for leseren å få oversikt. Færre tråder og et tydeligere fokus ville gjort dette til en langt mer engasjerende fortelling. Her det det nok stoff til minst tre romaner. Det mest positive med denne boken er megetsigende nok den fyldige referanselisten..
Viser 3 svar.
Jeg er litt enig med deg. Han har tatt for seg alle mulige ideer han kom over om genmanipulering. Så det er veldig mange små historier i boken. Men det var litt interessant å lese om det også. Alle de ulike sidene ved temaet og de moralske utfordringene ved de. Grei bok, men ikke en av hans beste.
Du har vel ikke tilfeldigvis kommet over andre romaner med handling fra nåtiden med lignende tematikk?
Nei, dessverre. Men nå har jeg heller ikke letet etter det aktivt.
Sist sett
