Bokelskere.no

Min absolutte favoritt vil alltid være Rudolf Nilsen. Fantastiske dikt, så og si alle sammen. Ellers er jeg veldig glad i Inger Hagerup og Edgar Allan Poe. Disse tre er poeter jeg kan ta fram om og om igjen. Av andre fine poeter vil jeg særlig fremheve Robert Burns. Flotte ting. Den skotske musikeren Eddi Reader laget en cd for noen år siden som hun kalte the Songs of Robert Burns. Her tolker hun flere dikt av mannen, som er kjempeflotte. En av mine favorittcd'er.

Jeg foretrekker at dikt formmessig er ganske tradisjonelle: med enderim og alt det der. Moderne dikt synes jeg ofte blir for sære i formen og ullne i tema, som om de skal bruke så mange allusjoner at den virkelige tematikken forsvinner i forvirringen. Jeg liker at tematikken kommer tydelig fram, og det synes jeg den best gjør når formen er tradisjonell. Ellers kan dikt handle om hva som helst, synes jeg. Romantikk eller politikk, det er det samme.

Av favorittdikt har jeg mange. Edgar Allan Poes the Raven er fantastisk, og et av de fremste diktene noensinne laget. Men siden det er så skremmende langt, gidder jeg ikke å poste det her; dere får heller finne det fram selv å lese det. Eller enda bedre, høre den ultimate Poe-tolkeren selv, Vincent Price, lese det her. Så får man virkelig utbytte av den helt utrolige rytmen i diktet.

Andre dikt jeg liker, poster jeg i postene under.

To flotte Inger Hagerup-dikt:

Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev Jeg er det alltid brente brev Jeg er den ubetråtte sti Og tonen uten melodi

Jeg er den stumme leppes bønn Jeg er en ufødt kvinnes sønn En streng som ingen hånd har spendt et bål som ingen hånd har tent

Vekk meg, forløs meg løft meg opp av jord og berg, av ånd og kropp

Men intet svarer når jeg ber Jeg er de ting som aldri skjer…

To tunger

To tunger har mitt hjerte To viljer har mitt sinn. Jeg elsker deg bestandig, og jeg blir aldri din.

Dypt i det røde mørket fikk livet dobbel form der kurrer det en due der hvisler det en orm.

To tunger har mitt hjerte. Hør på det likevel. Bli hos meg og gå fra meg og frels meg fra meg selv.

Rudol Nilsen-dikt jeg er kjempeglade i (jeg dropper å poste Revolusjonens Røst, Jeg hadde tenkt - og Gategutt her, for de fleste har vært borti dem):

Paula

Du suste forbi mig istad i bil. Men jeg fikk da et glimt av ditt smil. — Jeg kjente det ikke igjen! Før sprang det ut som en blomst fra din sjel, nu holdt du dig klar til å smile ihjel en eller annen venn.

Og håret ditt — krøllen, som før hang og slang over pannen og kinnet, så festlig og lang — nu var det blitt dannet og glatt. Og hendene dine, som før sydde sko med tempo: akkord! hos E. Schumann & Co., nu hvilte de trygt på et ratt.

Og pelskåpen! — Å, jeg kan huske et plagg, så frynset og flengt som et dyrekjøpt flagg, et forklæ du klædde så godt! Når a Paula kom plystrende hjem klokken fem var hverdagen slutt, og en sol danset frem i vår gate, hvor alt før var grått!

————————

E flokse! sa alle de gamle i gårn, for du fløi jo så mye med gutta om vårn: — En burte gi tøsungen svolk! Vær sikker, det bærer nok gæli avste, det går ikke lenge, så skal dere se, for sånt kan vel aldri bli folk!

Du likte visst mig? jeg kan huske en kveld du fortalte mig fremmede ting om dig selv, om drømmenes flukt i ditt sinn. Du fnyste mot gaten: — Så fattig og grå! Nei skulde jeg bli ber, da gikk jeg istå, da måtte jeg ønske mig blind!

En dag var du borte. jeg minnes det sved så forunderlig inne bak vesten et sted, den kvelden du ikke kom hjem. — Der suste forbi mig i bil nettopp nu en Paula fra West—End. Det var ikke du, nei ikke a Paula — men hvem?

Den nye dressen

Det er ikke vår mer enn en gang om året. Det er ikke hvert år en kjøper sig dress! Han står foran speilet og klør sig i håret og trekker i jakken og maler på låret og ymter en tvil om at tøiet er tess.

For klæsjøder bør en behandle forsiktig og ikke gi skinn av man liker et plagg! Han syns den er dyr, og han vet ikke rigtig... Og egentlig er det jo ikke så viktig ... Men hele hans sinn har forlengst firt flagg!

Og endelig får han et avslag i prisen som nok er beregnet på prutningsmonn! Da smiler han hemmelig: Heldige grisen! — Og sier sakkyndig til ekspeditrisen: Jeg synes den heller bør pakkes inn sånn!

Og hjemme har moren og broren og faren beundrende kringsatt den blendende fyr! — Ja, snittet, sir moren, men kjenn på den varen! — Og slit den med heisa, men pass på å spare 'n, sir faren: for jamen er 'n temmelig dyr!

Så slentret han ut til den hardeste prøve, for nede i porten står en han har kjær ... Men piken hun flyver i fryd mot sin løve og gir ham et kyss han har trodd han må røve, og hvisker: — Så fryktelig fin som du er!