No leser eg Olav Audunsson i Hestviken av Sigrid Undset på nytt. Ca 15-16 år sidan sist. Romanen er SÅ sterk, sjølv om den også er trist og tung. Ingen har så gode skildringangar som Undset av middelalderen (av det eg har lest hittil altså). Bygningane, interiøret, klærne,talemåten m.m. Det vil sei kan aldri vite om det er heilt riktig, men eg antek at Undset hadde så gode kunnskapar at det er bortimot rett/realistisk. Kosar meg masse,men trur at mange er ueinig med meg her, fordi Undset av mange blir rekna som litt for tung og traurig. Det har eg full respekt for..
Viser 3 svar.
Sigrid Undset liker jeg veldig godt, og Olav Audunsson har jeg også lest flere ganger. Jeg har lest et sted at Undset var veldig nøye med at det hun skrev skulle være så identisk som mulig. Hun må ha vært et spennende menneske; framsynt og konservativ på en og samme tid.
Eg likte Olav Audunssøn-bøkene betre enn dei meir kjende Kristin Lavransdatter-bøkene.
Motsetninger har hun iallefall hatt i forhold til det skrevne ord og levevis. Det gjør henne til interessant menneske.