Knakk ikke koden her. La den bort etter 70 sider. Kanskje jeg gjør et nytt forsøk snart.
Viser 5 svar.
Skriver under på alt dette, boka vokser på seg, og sammen med Mustafa Cans "tett inntil dagene" er den noe av det beste jeg leste i fjor. Se opp på Litteraturhuset i september hvor hun møter Roy Jacobsen til samtale om sosialdemokratiet, hun skreiv doktorgraden sin om den svenske utgaven av dette, og på Kapittel hvor hun møter Per Petterson til samtale om klasse og språk. Og gjett hvem som skal lede begge samtalene?
Ja, verdt et forsøk til! Men det hjelper muligens med en litt sentimental tilnærming selv om forfatteren absolutt prøver å være usentimental i sine beskrivelser.
Opplevde Meg eier ingen som en usentimental skildring av en annerledes oppvekst (og jeg har pr def ikke noe som helst imot sentimentale bøker, det eneste jeg misliker er dårlige bøker). Synes Idar skal gi den en runde til hvis han har tid; det er en bok som tykner av liv etter hvert som man kommer lenger og lenger ut i den.
Åh denne er jo så fin - som andre har nevnt var den var overraskende usentimental, men likvel veldig følsom og personlig. Er nesten ubegripelig for meg at man ikke skal like denne -men det kommer jo an på hva man er ute etter i en bok, det er jo ingen "spennende fortelling" eller noe i den duren.
Jeg likte boken kjempegodt - og hadde stor glede av å lytte til ÅL da hun var i Stavanger i vår. Anbefaler at den leses på svensk!