Ja, nettopp!
Det er dette pirrende momentet som gjør at hennes bøker er så gode.
Når et sykt sinn tipper over og fører til handlinger som blir skjebnesvangre og uopprettelige, og når vi får innblikk i hva som kan være årsaken til at et menneskes sinn blir sykt og kan føre til disse skjebnesvangre og uopprettelige handlingene, så blir bøkene hennes mer realistiske enn mange andres oppkonstruerte, finurlige og innviklede intriger og plott.
Jeg er ikke så glad i rene politiromaner, der etterforskningen og etterforskeren hele tida er i sentrum med politiarbeidet sitt.
Karin Fossum lar oss få del i forvirrede og mangslungne menneskesinn på en troverdig måte.