Bokelskere.no

Jeg er antagelig helt på villspor, men det første som slo meg var "Siderhusreglene" av John Irving. Den kom ut i 1985 og på norsk i 1986. Den er på drøye 600 sider.

Men det er nok Liv Granseth som ar rett med "Silmarrillion". Det ligner jo mest det du husker av titelen. Håper du finner ut av det. John Irving hadde du nok husket.

Jippi, der har vi den, den heter Siderhusreglene!! :-D Tusen takk!! Helt utrolig at du klarte å finne boken for meg! :-) Og tusen takk til alle andre som har svart, dere er så snille og hjelpsomme! :-)

Assosiasjoner på høyt nivå her!

Så hyggelig da. Du må se filmen også, Turid. Den er bare helt fantastisk. Jeg har nok sett den 3 ganger.

Selv må jeg si at jeg har ikke hatt noe bekjentskap med John Irving. Tror en venninne sa en gang han var litt vanskelig å forstå eller ujevn. Hva ville du forslå?

John Irving har ein noke spesiell skrivestil, men eg likar godt bøkene hans. Har lese Garps bok minst to gonger, i tillegg til dei andre Irving-bøkene eg har i bokhylla. Ser her er fleire gode forslag lenger nede - vel verdt å prøve, etter mi meining...

Her er min første John Irvig bok, "Pension Grillparzer" synest den var god og jeg vil nok etterhvert lese flere. Det ser ut til at det er lurt å begynne med "Sidehusreglene", har sett filmen for lenge siden men ikke lest boka.
hva mener dere som har lest flere av bøkene hans?

Jeg har også kun lest 'Hotel New Hampshire', men faren min leste alle etterhvert som de kom ut før han døde for 5 år siden.

Takk Toril. Det er nesten helt utrolig at jeg ikke har lest noen av hans bøker før inntil nylig, men bedre sent enn aldri.
Skjønner at han har forfattet morsomme bøker med snert i, det var det i novellene i den boka jeg las også.

Ujevn er nok det riktige ordet. For meg er Irving litt enten eller, elsker noen av bøkene hans men har mislikt og lagt bort andre. Men "Siderhusreglene" er jo i særklasse da ( positivt altså). Den finnes også i en helt fantastisk filmutgave. Tror jeg har sett den 3 ganger.

Kan du lage en liste over de du synes jeg bør lese og de som kanskje er usikre?

Eg har lese dei fleste av dei eldre bøkene. Sirkusbarn la eg vekk, kom aldri skikkeleg i gang med den. Men som mange andre her kan eg absolutt anbefale Garps bok, Siderhusreglene, Hotell New Hampshire og En bønn for Owen Meany. Eg er ein av dei som likte Owen Meany veldig godt.

Jeg har faktisk bare lest Hotel New Hampshire, men har sett både den, Siderhusreglene og Garp på film. Veldig gode filmer syns jeg, gripende historier og der humor og dypt alvor kan skifte på et sekund.

MiaMaria har gitt et utmerket svar som jeg støtter. "Enke for et år" er det ikke så lenge siden jeg leste, og den leste jeg ut på null komma niks. Men du må tolerere elskov litt på tvers av vanlige normer da ( ung gutt/moden kvinne). Boken er fasinerende. Irving er, slik jeg vurderer det, på mange måter en forfatter for spesielt interesserte. Enten elsker man Irving eller man er mer distansert til hans forfatterskap, eller så orker man han rett og slett ikke.

Derfor les: Siderhusreglene, hotel New Hampshire, enke for et år og Garps bok. Andre her på bokelskere vil kanskje komme med helt andre anbefalinger. Antagelig er det mange som vil anbefale "En bønn for Owen Meany". Den appellerte heller ikke til meg.

Jeg ga en stjerne til din tekst, Brit, til dine anbefalinger av John Irvings bøker. Selv om jeg er uenig med deg når det gjelder En bønn for Owen Meany - den gikk rett i hjertet på meg :-)

Einig med Lillevi. Det er mange år sidan eg las Owen Meany no, men den tok meg med storm :)

Jeg ser jo at du ikke er alene om å elske "En bønn for Owen Meany". Kan ikke huske hvorfor den ikke falt i smak da jeg leste den for lenge siden. Jeg har tatt den fram og sitter og blar i den nå. Jeg har bestemt meg for å gi den en ny sjanse. Jeg stoler på deg, Lillevi.

Oi - og takk skal du ha!
Nå iler jeg til med å si at det er mange år siden jeg leste En bønn for Owen Meany. Det er i det hele tatt lenge siden jeg leste John Irving.
Håper du ikke blir skuffet :-))

La oss høre hvordan det går, da.

Så fint at du "forsvarte" Owen Meany, Lillevi - for dét er den boken blant de fire-fem Irvingene jeg har lest, som jeg VIRKELIG har likt. De andre - tja... litt for mye forsert ellevillhet, litt for mye gjentagelser fra bok til bok - men Owen Meany grep meg virkelig. (Og dette er nesten 25 år siden, så jeg iler til med å ta det samme forbeholdet som deg: jeg vet jo ikke om jeg ville blitt like grepet i dag. Men...)

:-)

Nå blir jeg veldig nysgjerrig - og så viser det seg at jeg ikke har boken. Jeg har faktisk kun én Irving i huset, og oppdaget til min forskrekkelse at den ikke engang er min.
Jeg forbinder en god følelse med Owen Meany, og det er det (og hva kan skje med oss gjennom årene...)

Og JEG - eier ikke en eneste Irving, men har flere ganger stående med Owen Meany i hånden i bruktsjappa, og tenkt at jeg burde vel lese den på nytt, ikke minst fordi jeg den gang da leste den på norsk, og siden har blitt mer konsekvent i å lese originalspråket om jeg kan... Men enn så lenge har jeg hver gang puttet Owen Meany tilbake på hyllen. Sympatiserer med deg når det gjelder skrekkopplevelsen ved å finne urettmessig tilegnet gods i bokhyllen - har du hatt den så lenge at det blir enda verre om du sporer opp eieren og leverer tilbake, eller kan du få gjenopprettet æren? ;-P (Trøstende ord: sånt kan skje den beste - det skjedde jo deg!)

Tusen takk for ditt trøstende ord, søte deg:-) I dette tilfellet viste det seg at boken tilhører sønnen - og jeg mistenker at han også har noe på samvittigheten... (i hvert fall savner jeg bøker jeg vet han har lest....)

Ja, så var det Irving da.... jeg er i en helt annen verden for tiden og dermed lite kompetent til å uttale meg i dette skjellsettende spørsmålet:-)

HELT enig med Ingri: din sønn har sikkert beriket seg fra opphavets hyller (minnes jeg ikke at du mistenkte ham for en tid siden, da du lette forgjeves etter en annen bok? Mulig jeg tar feil, men....), og dessuten så er det utbredt oppfatning blant utflyttede barn i alle aldre at foreldrehjemmet er å betrakte som et fjernlager. Ergo har din sønn i praksis Irving-boken på fjernlager hos deg.

Ser du hvor lett det er å fraskrive seg alt ansvar og alle synder? Bare kom, hvis det er noe annet jeg kan bistå deg med å parkere skyldfølelsen for! :-D

Når det er en så nær slektning så teller det ikke, og jeg er HELT sikker på at han har "knabbet" med seg noe fra foreldrehjemmet. :-)

hehe Skulle likt og sett deg da (synder kommer til syne når man minst venter det)!

jeg er veldig glad i John Irwing, falt pladask for Garps bok som jeg leste først, den kom vel først også,likte ikke filmen så godt. Den eneste jeg har lagt bort er en bønn for Owen Meany.. for meg ble den litt sånn; ja du har kommet med poenget ditt nå... Enke for et år og Siderhusreglene likte jeg også veldig godt.

Takk. Liste er registrert på Tysvær biblioteks huskeliste.

Jeg leste alle de tidlige John Irving-bøkene. Garps bok var ganske bra, Hotel New Hampshire var sær og morsom (som Toril skriver over), The Cider House Rules var nok min favoritt. Falt av lasset med A prayer for Owen Meany som jeg syntes var slitsom, og så ble det litt mye gjentakelse - Europa, sirkus/bjørner, boksing osv. Jeg vil IKKE anbefale å pløye gjennom hele forfatterskapet hans, for jeg gikk lei da jeg syntes han gjentok seg selv. Anbefaler Hotel New Hampshire, Siderhusreglene og kanskje Enke for et år, som jeg ikke selv har lest, men som jeg vet mange liker godt.

Helt enig med deg, MiaMaria

En rask sjekk på Irving her på Bokelskere viser nok en gang at vi er mangfoldige når det gjelder lesesmak. En bønn for Owen Meany ligger på topp her inne med gjennomsnitt 5,44 på terningen, og 136 har den blant favorittene sine. Terningkast og favoritter følger hverandre forbløffende godt og gir andreplassen til Garps bok, mens Siderhusreglene tar bronseplassen. Min Irving-favoritt Hotell New Hampshire kommer først på fjerdeplass.

(Irving skriver forresten ikke om boksing, men om bryting).

Bryting, ja! Stemmer jo det. Vet ikke hvorfor jeg trodde det var boksing... En bønn for Owen Meany var slitsom fordi alle replikkene til Owen var skrevet med STORE BOKSTAVER, og det er egentlig alt jeg husker av boka...

Det med de store bokstavene syntes jeg var en genistrek - for meg illustrerte det Owens stemme helt perfekt!

I min verden så er "En bønn for Owen Meany" den aller beste Irvingboka. Som god nummer to kommer "Siderhusreglene" og "Sirkusbarn" på samme plass. Elsker de bøkene.

Enig - jeg har lest en fire-fem-seks av Irvings bøker, og den eneste jeg VIRKELIG likte var En bønn for Owen Meany. De andre - vel, greit å ha lest, men jeg kommer neppe til å lese dem om igjen, de ble for manierte for meg. Owen Meany, derimot - jeg husker jeg ble veldig grepet av den boken! Ellers har jeg "bås-satt" John Irving som en forfatter jeg ikke "trenger" å lese mer av - jeg synes (som flere andre i tråden) at han gjentar seg selv litt for mye. (Urettferdig, siden jeg ikke har lest noen ny Irving-bok på en årrekke, men jeg har så mye annet som frister mer...)