De siste sidene jeg leste var en lidelse og jeg måtte si til meg selv at "du MÅ faktisk ikke lese hele hvis du ikke orker". Jeg orket rett og slett ikke å fullføre.
Først må jeg bare si at jeg virkelig ELSKET "la meg synge deg stille sanger", den er en av mine absolutte favorittbøker.
Linda Olsson har en etter min mening over gjennomsnittet svulstig måte å uttrykke seg på. Denne fortellingen fortelles ut ifra en MANNs perspektiv, og jeg hadde vanskelig for å ta hans tanker og beskrivelser seriøst. Det ble nesten latterlig til tider, og ødela dessverre denne boken for meg. Jeg ble rett og slett ikke revet med ovrhodet. Mulig jeg hadde fullført, dersom handlingen hadde blitt fortalt av en kvinne.
Sist sett
