Bokelskere.no

Jeg velger også helst paperback - de er enklere å håndtere, veier mindre, tar mindre plass, og er ikke en så voldsom investering at jeg noengang vil være dypt motvillig til å låne/gi bort en bok til en venn jeg vil at skal lese den.

Bøker er ikke samleobjekter for meg, så hardbacks kjøpes kun inn når det er en ny bok jeg ikke er tålmodig nok til å vente på mer fornuftig utgave av...

I tillegg synes jeg det er fint å kunne se at en bok er lest! Jeg er en slik hedning som brekker opp ryggene på mine egne pocketbøker av hjertens lyst, til enkelte bekjentes store fortvilelse. Andres bøker behandler jeg pent, selvfølgelig, men mine egne får definitivt gjennomgå så mye som de tåler.

Jeg er en slik hedning som brekker opp ryggene på mine egne pocketbøker av hjertens lyst, til enkelte bekjentes store fortvilelse.

Hahaha! Uff, jeg vrir meg i gru! ;)

For meg er bøker samleobjekter også, og selv om det er sjarmerende at en bok viser at den har blitt lest mange ganger (og er høyt elsket!) så liker jeg nok best at de ser finest mulig ut når de står i hylla.

Jeg husker jeg ble utrolig irritert på mamma flere ganger da jeg var yngre og bodde hjemme, og hun lånte pocketbøker av meg. Hun hadde uvanen med å brette boka og legge den fra seg (med bokryggen opp) når hun tok pauser, og da blir det jo merker/brett i bokryggen. Det syntes ikke pirkete, pertentlige meg var noe stas... ;)

Jeg brekker ryggen på pocket systematisk FØR jeg begynner å lese, jeg. Jeg er nemlig sær nok til å synes at det er viktig at ryggen er brukket "symmetrisk", blir gal av sånne tykke hvor ryggen er helt skeiv fordi noen har brukket mens de leste. Men jeg starter altså i midten med en skikkelig utbrett, så en midt i hver halvpart, så en midt i hver kvart, osv, avhengig av hvor tjukk boka er...

Vips, ryggen er brukket, men "rund og fin", og det blir MYE lettere å lese (samt at man kan legge boka fra seg slik din mor gjorde - det gjør jeg hele tiden - uten at den blir ødelagt - eller kanskje jeg skulle si mer ødelagt - av det).

Lurt tenkt, mine pocket får nemlig veldig ujevn rygger, kanskje jeg nå går en fremtid i møte med pene rygger også på pocket. Bra:)

Da må jeg nok sjokkere deg litt jeg også Tone. Elsker å brekke opp ryggene på pocketbøkene. Når det gjelder de innbundne derimot er jeg ekstremt forsiktig. Tar alltid av smussomslaget før jeg leser, ønsker ikke at de skal få noen merker eller rifter og setter det på igjen når den skal inn i hylla.

Hehe! Det var nok verst for meg siden det var mine egne bøker det gikk utover den gangen. Hadde det vært mammas egne hadde jeg ikke blitt irritert (selv om jeg må innrømme det vrir seg litt inni meg likevel ved tanken på å behandle bøker sånn). Men jeg ser jo sjarmen med det også. Når jeg tenker meg om så har jeg bl.a. en barnebok som er utrolig slitt og viser den er godt brukt, og den har like stor hedersplass i hylla (og hjertet) den! :)