Sæterbakken har skrevet noen de mest interessante bøkene jeg har lest. Som essayist vil jeg - som Arve G også var inne på, påstå at han var var blandt de fremste. Ikke bare i norsk sammtid, men i hele sjangeren.
De to siste romanene hans: Ikke Forlat Meg og Gjennom Natten er ekstremt vakkre tekster, med stort alvor. Selv om Sæterbakken selv, i essayet: Umuligheten Av Å Leve, hevder å være et forvokst barn ute av stad til å ta tilværelsen alvorlig, opplever jeg hans romaner, og serlig disse to, som unike i det at de tar alvorlige temaer på alvor.
Det er utrolig - i den konkrete betydningen, at jeg ikke tror på det, trist å tenke at vi aldri skal få høre noe mer fra Stig Sæterbakken. Håper du går like stødig gjennom natten...
Sist sett
