Kjempefin bokmelding, Brit! Eg er heilt einig i det du skriv. Den usynlige broen er ein fengslande, utruleg god roman. Karakterane og situasjonane er truverdige og realistiske. Ein blir sterkt gripen av personane og livet deira.
Ungarn si historie frå under den 2. verdskrigen har vore nokså ukjend for meg. Den historiske ramma i boka er autentisk. Forfattaren Julie Orringer er etterkommar av ein ungarsk jøde som enda opp i USA etter krigen med familien sin. Ho fortel i eit intervju at det var bestefaren si soge som inspirerte til denne romanen. Han var arkitektstudent i Paris med ungarsk stipend, men måtte reise heim då dei stoppa å utbetale stipend til jødar. Ho byggjer på det familien hennar har fortalt, og på grundig research i tillegg.
Ja, dette var ein pageturner som eg vil anbefale andre å lese. Skulle forresten gjerne sett at det var eit kapittel til, der vi hadde fått visst korleis reisa til USA gjekk....
Viser 2 svar.
Tusen takk for hyggelig og oppklarende svar, Astrid. Jeg var ikke klar over at boken bygger på en faktisk historie. Men da jeg leste den tenkte jeg flere ganger at dette kunne ha vært fra virkeligheten. Forfatteren klarte på en fantastisk måte å gi oss troverdige personskildringer, slik du også beskriver det. Helt enig med deg i at det hadde vært fint å vite hvordan reisen til USA gikk og litt av livet de fikk der. Det var trist å lukke igjen boken da siste side var lest.
Skal prøve å få lånt den neste gang jeg er på biblioteket. Du har bidratt til at jeg vil lese boken. (For å være ærlig så lånte jeg triologien av Bjørnstad "elven ..." på CD, men jeg ble så frustrert at jeg fikk lånt bøkene i dag istedet for. Musikken må jeg da sørge for selv hehe.)