Bokelskere.no

Det hele starter med at jeg klapper litt på smussomslaget. Tar inn over meg hvordan det ser og hvem som har lagd det. Leser bakpå, og inni, før jeg (selvfølgelig) tar det av, så det ikke skal bli ødelagt. Under selve lesingen, er det nærmest krise å ikke ha en penn i handa. Bøkene mine ser brukt ut - inni. Jeg klarer ikke la være å notere i dem, ringe rundt og skrive kommentarer i margen. Bruker spesielt å streke under gode formuleringer og språklige bilder som betar meg. Litt mer skremmende er det at jeg har det med å kommunisere med boka, altså snakke til den, smile, nikke, mumle. Ikke veldig høyt, men tilstrekkelig til at jeg har fått noen rare blikk.....

Herlig :-)

Hva med et aldri så lite opphold på Gaustad? :-D

He he:) Satser på at det går greit.