Vanskelig å si om bokvanene mine er sære eller ikke. Jeg leser mens jeg går, på bussen, under skolepulten hvis faget er lett nok til å gjøre to ting samtidig, i senga, ved middags-/frokostbordet... i badekaret. Ofte mens jeg snakker med andre mennesker, og også mens jeg løper til bussen.
I rundt fem år, fra jeg var ni-ti år gammel, leste jeg ofte ti timer dagen. (Og var oftere på biblioteket enn hjemme.)
Jeg leser alltid mange bøker samtidig- akkurat nå ligger det tretten bøker jeg holder på med på nattbordet.
Jeg har lett for å bli ekstatisk når jeg ser ordbøker og rettskrivningsverker. Spesielt når det gjelder norsk lingvistikk.
Leser jeg en virkelig bra bok som jeg ikke klarer å få ut av tankene og som da forstyrrer lesningen av andre bøker, må jeg sette meg ned og skrive et par noveller (+ +) for å komme meg videre.
Viser 4 svar.
Jeg har lett for å bli ekstatisk når jeg ser ordbøker og rettskrivningsverker.
Hahaha! :-D
Åja; når og hvor er totalt irrelevant. Trafikkerte veier, skogsturer (greiner foran det som måtte finnes av lyktestolper er ikke særlig mye til hjelp). Fire om morgenen eller kvelden gjør ikke forskjell (i mange år våknet jeg opp to timer før jeg måtte for å få verdifull lesetid- det resulterte i fem timers søvn).
Leser gode bøker igjen og igjen, gjerne ti ganger. Og så sover jeg med yndlingsbøkene mine. Det er kanskje litt sært?
"Og så sover jeg med yndlingsbøkene mine."
You never know when to stop, do you!? :-D
Joda. Jeg har sluttet å lese på fester og andres familiemiddager :-)