Bokelskere.no

Boka handler jo om to kjærlighetshistorier: om forholdet Espen-Agnete og om forholdet Espen-Janne. Det som slo meg var hvilken forskjell det var på måtene de to historiene blir fortalt på. Når han forteller om samlivet med Agnete(enten det finner sted i Roma, i Vest-Norge eller i Nicaragua)er det mye ytre beskrivelser og hendelser han trekker inn, ja, nesten bare det. Når det gjelder selve samlivsforholdet er det gjerne de negative sidene han skriver om (krangler osv.). Delene som handler om Janne er helt annerledes, stillferdige og inderlige, og der det kanskje mangler andre referanser, tyr han til litteraturen og paralleller der. I historien om Agnete skjer det mye forandringer og omkalfatringer, ikke bare flytter de rundt omkring i verden, men det virker også som om Agnete snur opp-ned på stedene der de slår seg ned med sin store tiltaksiver. Når han derimot bor sammen med Janne, er det i et hus fra foreldrene hans der tiden omtrent har stått stille, der ingen forandringer gjøres. Det som forundrer meg litt er at her vokser dattera hans opp (eller er det to jenter han etter hvert får ansvaret for?).Sett på bakgrunn av et barns oppvekst burde vel nettopp forandring være noe vi skulle høre mer om, men slik er det ikke. Plutselig er dattera 19 år og klar til å flytte hjemmefra. Nå har jeg ikke lest den foregående boka (Imot kunsten), men skal naturligvis gjøre det. Kanskje tingene vil falle mer på plass da.

Egentlig skriver han om tre kjærlighetshistorier; en om sin ungdoms kjærlighet, en om Agnete og en om Janne. Han er heller ikke helt stringent i forhold til om han har oppdratt en eller to jenter - sin egen datter og hennes halvsøster. Uansett oppfattet i alle fall jeg forholdet til Janne som hovedgreia med denne boka, mens det andre kom i tillegg. Noe faller nok på plass når du leser "Imot kunsten", fordi han der bl.a. skriver om datteren, kona som er død, huset på Askøy, skrivingen etc.

Det er for øvrig spennende å lese om hvordan du Tuhamre har oppfattet boka. Det får meg til å tenke mer på hva jeg egentlig har lest. ;-) Jeg skal møte i den ene boksirkelen jeg er medlem av i morgen kveld, og da skal nettopp "Imot naturen" diskuteres.

Takk for interessante kommentarer. Jeg er helt enig med deg i at forholdet til Janne er hovedgreia i boka, til tross for at dette ikke representerer så mange sider som det andre. For når vi trekker fra sidene om Abélard og Héloise, blir det ikke så mye igjen som direkte er om Tomas og Janne. For meg er historien om Agnete noe som setter perspektiv på Tomas-Janne-forholdet (sett på bakgrunn av den mørke kjærlighetshistorien, blir den lyse desto lysere). Litt rart at han er så uklar på to ting: 1.antall jenter han oppdro. 2. Agnetes død (hvordan/hvorfor?) Dette er jo selvbiografi (ikke sant?) og da burde slike svar være opplagte. Men hvorfor forteller han det ikke til leserne?

Hvis det kommer fram noe interessant om boka gjennom diskusjonen i lesesirkelen din, håper jeg at du vil fortelle dette til oss.

Jeg så dette mer som det man utsetter seg for ved å engasjere seg, altså bli glad i noen, og så smerten ved tapet..."lidelsen" det fremkommer, men også dette med det "positive" ved savn, sorg, tap...at det kan ha en kreativ effekt...for eksempel bli en inspirasjonskilde til å skrive. Dette så jeg som det mest sentrale.