Bokelskere.no

Tja. Jeg er ikke helt enig. En av de sterke karaktertrekkene med Annika er nettopp dette at hun sliter med å finne sin plass og vite hva som er "riktig" å gjøre. Hun vet rett og slett ikke hvordan hun skal håndtere kidnappingssituasjonen og fokuserer da på det trivielle. Hun gir slipp på kontrollen i situasjonen og godtar å bli redusert til en kakebakende "logistikksjef". Å fokusere på det hverdagslige tror jeg kan være en naturlig forsvarsteknikk i en slik stressende situasjon, samtidig som Marklund på denne måten (igjen) får vist Annikas manglende evne til å vite hvordan hun skal håndtere livet.

Er enig i at det å fokusere på det dagligdagse er en forsvarsmekanisme i en stresset og vanskelig situasjon, men jeg synes kanskje det blir litt i overkant. Denne boka når ikke helt opp hos meg - dessverre.