"Jeg leser alltid slutten før jeg leser en bok. "
Ja, DET er sært! :-)
Viser 7 svar.
Jeg har hørt om en del som faktisk gjør det. Men ødelegger ikke det ganske mye? Kan ikke skjønne hva godt som kommer ut av det...
Personlig er jeg "livredd" for å få innblikk i hvordan slutten fortoner seg før jeg kommer dit. Faktisk såpass engstelig at når jeg kommer til den siste, eller nest siste, siden (avhengig av hvilken side boka avsluttes på; høyre eller venstre side), så drar jeg min egen dømmekraft i tvil, og må derfor helgardere; enten holde over de siste linjene med hånda, eller gjerne myse litt med øynene, slik at den ondskapsfulle delen av min schizofrene personlighet ikke får med seg noen av slutt-ordene før JEG kommer frem til slutten selv. Det er et kappløp med....meg selv. :-p
jeg og legger gjerne hånden over sluttet av boka/kapittelet. ellers vil jeg uten å mene det gli blikket dit og lese! Og det kan man ikke tillate!
Haha, den der kjenner jeg meg igjen i! Jeg kan gjøre det samme midt i boka hvis det er et ekstra spennende avsnitt helt plutselig - hvis jeg leser på venstre side og ser slutten av avsnittet på høyre side for eksempel.
Dét er jo en litt sær lesevane, da :)
Det er kanskje sært, men det er greit det. Jeg gjør det fordi jeg ikke har like mye tid til å lese som da jeg var yngre. Det blir litt som en kvalitetskontroll. Kan forfatteren avslutte boken? Jeg leser som regel de to siste sidene - det holder lenge. Hvis jeg så er fornøyd, så leser jeg hele boken. Jeg er den typen leser som gjerne leser en bok flere ganger - det er de bøkene jeg liker best. Og da kjenner jeg jo slutten, uansett!