Bokelskere.no

Det første jeg leste av Doris Lessing var hele Children of Violence-serien (den som starter med Martha Quest), og i forhold til den var Det synger i gresset både veldig mye lettere å lese, og nokså mye dårligere. Jeg syntes også den ble litt overflatisk, men ikke dermed sagt at jeg syntes den var dårlig! Snarere var den en liten nedtur etter den uhyre komplekse og dype Violence-serien.

I følge min far, som har lest mesteparten av Lessings forfatterskap, er Det synger i gresset i bunnsjiktet (pappa liker "Shikasta-serien" best, men den har jeg ikke lest -- enda). Selv har jeg bare lest, i tillegg til dem jeg har nevnt før, Det femte barnet, og den er også en kort og lettlest bok - men atskillig bedre enn Det synger i gresset, mye nifsere og eklere (litt i stil med Rosemary's baby, men litt mere realistisk). Hvorfor Det synger i gresset er en av Lessings kjenteste bøker, vet jeg ikke (det er vel en grunn), men det er teit å bare lese denne, bli skuffet og dermed slå fast at Lessing ikke er noe særlig. Children of Violence er lang og tar tid å lese, men det er verdt det og verdt en Nobelpris også.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du i ditt svar til Sissel slår fast at det er teit å bare lese denne boka, bli skuffet og ikke lese noe mer - når hele poenget i hennes innlegg er at hun faktisk leste den om gjen, ble fascinert og så har bestemt seg for å lese mer ...

Den type opplevelse som Sissel skisserer her, kan jeg nevne for egen del i fleng. Det er så morsomt når man senere i livet tar opp igjen en forfatter man trodde man var ferdig med, og så plutselig "ser lyset"!

Det er godt mulig at "Det synger i gresset" er Lessings dårligste bok - jeg har selv lest for lite av henne til å ha noen formening om dette - men jeg vil på det sterkeste ta avstand fra at boka er dårlig. Den var nok mye mer kontroversiell den gangen den kom ut (i 1950 eller 51), og godt er det for det betyr jo at verden tross alt har gått fremover! Like fullt mener jeg at den har noe å fortelle oss fremdeles den dag i dag. Man skal ikke lenger enn til USA, hvor det å vise et kjærlighetsforhold mellom en hvit og en farget på film, skaper bølger ... Tenk det!

Årsaken til at den er så kjent er at hun skrev om problemene i Sør-Afrika såpass tidlig, vil jeg tro. Dette var jo lenge før aparteid ble fordømt av en hel verden.

Det hender forresten ofte at jeg ikke leser flere bøker av en forfatter dersom den første boka ikke fenger. Du må gjerne synes det "teit", men det er så enormt mange forfattere jeg vil stifte bekjentskap med, så utrolig mange bøker jeg har lyst til å lese!