Bokelskere.no

Skuffet...........

Jeg også. Syns boka var vulgær og kaotisk. Jarle virker historieløs til tross for at vi har fulgt tett på ham gjennom oppveksten.
Jeg likte Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim best. De framsto troverdig, sår og nær med viktige historier å fortelle. Charlotte Isabell Hansen ble for meg et varsku for dårligere tider. Pixley Mapogo ble en bekreftelse på mitt foreløpige brudd med Jarle Klepp.
Dessverre.

Kunne ikke sagt det bedre selv. Er så altfor enig! Renberg skal likevel ha kudos for å ha skrevet Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim så godt at jeg har lest meg gjennom alle bøkene til tross for at de har vært rent middelmådige i håp om at den gode gamle Jarle Klepp skal glimte til. Det skjedde dessverre ikke...

Jeg synes det tok seg opp igjen med romanen som kom etter Pixley Mapogo. Den ble både vakker, sørgmodig og "moden" på samme tid. (Gjorde en oppsummering i bloggen for et par år siden: Dette er mine gamle dager )

Den ligger ganske langt fram i lesekøen nå. :-)

Skuffet jeg også. Jarle Klepp blir stadig mer ufordragelig og tafatt.

Nettopp ferdig med denne nå...kan ikke si jeg er skuffet akkurat, selv om jeg likte de tre andre "Jarle-bøkene" mye bedre. Grunnen er ikke at jeg mislikte Jarles utvikling, opptreden i denne, men jeg syntes hele stemningen skilte seg veldig ut fra de andre. Ellers synes jeg det var mye viktig som ble tatt opp her, Jarles holdninger selvsagt både til "fremmede", til sin egen datter og til omgivelsene forøvrig. Interessant var det også at handlingen var så fortettet, skjedde over så kort tidsrom...

Jeg er kjempeskuffet. Leste den med en gang den kom ut, og holdt på å begynne å grine fordi jeg ikke klarte å like den. Leste den igjen for ikke så lenge siden, og mener fremdeles helt klart at dette ikke er på langt nær toppkvalitet fra herr Renberg. Først og fremst, språket er slurvete. Temaene han er innom er forsåvidt viktige, men måten forfatter har valgt å la Jarle forholde seg til dem på er etter min mening, meget rølpete. Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg synes Jarle er en dritt i boken, og at boken i så måte fenget meg. Men jeg synes også at boken litterært sett ikke holder mål sammenlignet med de tre andre bøkene. Det føles ut som et hastverksarbeid, et litt desperat forsøk på å skrive særpreget "Renbergsk", uten at mannen selv lykkes. Innholdet bærer preg av at forfatter prøver for hardt å vise oss "the real Jarle", det hele blir påtatt. Slakting på høyt nivå her nå, og det er virklig synd. For jeg liker de andre bøkene så altfor godt.

Er langt på vei enig med deg...ikke samme kvalitet over denne som de tre første med Jarle, (eller Farmor har kabel-TV, eller Videogutten)..., du bruker betegnelsen "hastverksarbeid", og sammenlignet med de andre Renberg-bøkene jeg har lest, kan den nok føles slik.

En bok kan vel være god selv om hovedpersonen har en personlig utvikling du ikke liker? For nå kan det jo virke som om det er Jarle Klepp en liker/ikke liker, - og det jo ikke har noe med bokas litterære kvalitet å gjøre?

Men at noen bøker fenger en, - og andre ikke, det er jo forsåvidt greit. Men "ufordragelige" personer er jo også en gjenspeiling av virkeligheten, - eller hva?

du har helt riktig Hilde, boka KAN være bra selv om man ikke liker personens utvikling osv. For meg var dette rett og slett en gjennomført rævva bok fordi han dreper praktisk talt Helge, og ødelegger tanken om at unge opprørske ungdom blir nydelige voksne.

Og snakk om utvikling: problemet med Jarle er at han ikke har utviklet seg i det hele tatt! han er den samme personen i første bok som siste. Noe som er skuffende for man forventer at en mann med barn og livshistorie skal ha sympati, forståelse, eller NOEN andre trekk enn barndomsJarle

.

Hvorfor det?