Av og til kommer man over en bok som er vanskelig å forklare. Boka Haunted er en av dem. Den er så å si spesiell på mange måter. Den er delt opp på et spesielt vis og inneholder spesielle personer. Godt forklart eller hur?
En gjeng fremmede mennesker oppdager en annonse som utfordrer dem til å forlate verden i tre måneder for å skrive i fred. Med bare en koffert hver blir en etter en plukket opp av en buss og fraktet til et hemmelig sted. Der skal de ikke gjøre annet enn å skrive og skrive. Vi får aldri vite navnet på disse personene. Alle får hver sitt kallenavn.
På dette hemmelige stedet, og uten å nevne til noen at de har forlatt den virkelige verden for en stund – aner de ingen fare. De tror de vil bli godt tatt vare på mens de skriver, av verten som har skrevet annonsen, men der tar de styggelig feil. Gjengen får veldig lite mat og drikke, og etter hvert skrus strømmen av! Disse menneskene får ikke forlate stedet før de har skrevet deres mesterverk!
Boka veksler mellom disse menneskenes nåværende tilstedeværelse, og en samling av 23 dikt og noveller. Den ene rare etter den andre. Den mest rare av dem alle må nok være historien som heter Guts. I følge etterordet til forfatteren består den novellen av tre sanne historier. Han skriver som følger:
”Two had happened to friends, and the last had happened to a man I’d met while attending sex addict support groups to research my fourth novel. They were three funny, gradually more upsetting true stories about experiments with masturbation gone wrong. Horribly wrong. Nightmareishly wrong.”
Den novellen er en smule ekkel. Ikke grøssende, men bare litt ekkel. Da forfatteren av Fight Club, hadde turne og leste Guts høyt, skjedde det ofte at noen rett og slett besvimte! Selv tøffe forretningsmenn i dress kunne besvime av det de hørte. Jeg syns ikke fortellingen Guts var så ekkel, men heslig er den sikkert og visst.
Guts er vel den mest kjente fortellingen i boka, men den inneholder også andre småekle fortellinger og kryptiske dikt som er verdt å få med seg. Det jeg likte aller best med boka selv var den nåværende delen med menneskene som ble innstengt for å skrive. Syns det var mest interessant enn selve diktene og historiene. For persongalleriet var svært fargerikt og mange fanget interessen min med sin tilstedeværelse.
Jeg hadde aldri lest noe av Chuck Palanhiuk før og derfor var forventningene mine store. Men med alle disse forskjellige diktene og novellene syns jeg boka ble litt småforvirrende til tider. Det var ikke alt som fenget meg. Boka ble ikke så grøssende som jeg hadde håpet på, men mer komisk for å være helt ærlig. Alt i alt var boka verdt å lese selv om det tok tid å lese den ferdig. Begynte på boka i en hektisk periode, noe som var dumt, men jeg er selvfølgelig glad for å ha lest den.
Sist sett
