Bokelskere.no

Det er uhyre sjelden at jeg avbryter en bok, jeg mååå liksom alltid få meg meg slutten uansett.... men dette... hvis noen våger og gi meg flere sinnsykt langtekkelige og ufattelige (uintresante) detaljerte beskrivelser av vannmerker på div visitt kort, rolexer eller snittet i armanien.... vet du, da tror jeg at jeg skriker høyt!

Har ikke anelse hva boken handler om for den holdt på og ta knekken på meg med disse sinnsyke mengdene av uintresange detaljer om alt og ingenting.

Typisk eksempel på en bok som begynner bra, men mister pusten underveis... Jeg husker at jeg likte den kjempegodt til å begynne med, men at den ble utrolig teit utover i boka - ett eller annet med en dame som ble så usannsynlig. Mange år siden jeg leste den, så jeg har glemt hva det var, men den skled liksom ut i en slags "amerikansk thriller-fantasi" eller noe...ble bare dumt.

Eller kanskje det er meg det er noe feil med. Etter hvert mange bøker der jeg er superfan midtveis og anbefaler boka i øst og vest, bare for å oppdage at det dabber sørgelig av i siste del.

Dette er en av mine favoritter. Jeg lo høyt mange ganger under lesing. Etter min oppfatning tar Langeland tidsånden i forkant av finanskrisen (er) helt på kornet. Det har blitt satire på høyt nivå, samtidig som han klarer å formidle at det å tillate seg selv alt også kan ødelegge alt. Det er mange lag i denne historien. På overflaten en morsom bok om en heisagutt. Under lurer større og mer ekstensielle problemstillinger. Kan et moderne relativt forhold til moral eksistere i harmoni med et godt liv? Eller er en del av veien til det gode liv knyttet til også å kunne legge bånd på seg, motstå fristelser?

Jeg vil oppfordre mange til å lese denne. Den er både underholdende, handlingsdrevet og tankevekkende.

Husker boken godt og jeg elsket den til tross for store doser kynisme og dobbelmoral - samt en del tragiske betraktninger. Men alt i alt en leseverdig bok med mengder av god humor. Oppfattet også boken som troverdig til tross for sin "overdrevenhet". Tror miljøene som beskrives er høyst reelle. Enig i din anbefaling av boken

Dette var et god innlegg. Jeg følger deg helt. Dette er en av mine favoritter også. Jeg har lest den 6 ganger, og oppdager nye sider ved boken hver gang.

Det som viser noe av kvaliteten til boken, innen sin sjanger, er at du leser den som at den er i forkant av finanskrisen. Egentlig så tar den for seg en av de forrige krisene eller boblene om du vil nemlig dot.com bølgen. Dette betyr aldeles ikke at du feiltolker, men viser aktualiteten i boka.

Langeland har vært corporate trainee i Schibsted, noe som skinner godt gjennom, og bidrar til å gi teksten troverdighet. Det miljøet Langeland beskriver i boka, er faktisk verre i virkeligheten.

Enig og derfor jeg skrev "-er" i parantes også. Fordi Langelands tekst er allmenngyldig. Dot.com krisen har likhetstrekk både med 80-tallets jappetid og dagens finanskrise og andre krisetider der overdreven selvtillit og feststemning har blitt avløst av en skikkelig smell.

Det er helt riktig som du skriver at man kan dra mange paraleller mellom disse økonomiske krisene.

Når boka kom ut fikk Langeland mye oppmerksomhet for de utenomsportslige aktivitetene som hovedpersonen bedriver, men når man leser boka flere ganger, kommer dette i bakleksa i forhold til de veldig gode beskrivelsene av en bedriftskultur og intern maktkamp. Har selv jobbet tett opp mot flere ledergrupper i store norske bedrifter og en ledende internasjonal bedrift, og kan bekrefte hvor godt forfatteren klarer å formidle dette.

Torgrim Eggen har skrevet en bok som heter "Gjeld" som tar for seg jappetiden. Dette er også en god bok, men ikke like grundig. Kjell Ola Dahl sine "Lindemann &Sachs" og "Lindemann's tivloi" kan også anbefales om du liker å lese corporate / økonomi romaner, men de er ikke like "juciy"

Takk for tips. Det er et kvalitetsstempel når de som kjenner et miljø kan gå god for miljøskildringer. Da kan det også bli gode overdrivelser:) Synes Langeland mestret dette i Francis Meyers lidenskap også. Jeg har vært mer på universitetet og aldri arbeidet i business, men møtt noen av "ideologene" i jobbsammenheng.

En annen bok som di kanskje kan like er "rolex" av Roger Pihl. Den er litt mer humoristisk, men den beskriver en veldig fasinerende ide.

Jeg likte også Francis Meyer Lidenskap veldig godt. Har begynt å lese den siste, men fikk ikke den til å fungere å bra.

Jeg syntes den var et spennende blikk inn i en verden jeg håper jeg aldri blir nærmere kjent med. Selv om jeg egentlig er sterk motstander av narkotika, tok jeg meg selv i å lure på hvordan en kokainrus egentlig føles... så jeg likte den, jeg. Har også lest Verdensmestrene, og gleder meg til fortsettelsen på den.

Jeg kom til side noen-og-tredve. Da besluttet jeg at jeg har så utrolig mange bøker som ligger på vent, at dette gidder jeg ikke, for det fenget meg overhodet ikke. "Verdensmestrene", derimot, likte jeg.