Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.
Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten: Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)
Viser 8 svar.
Forføreren er rett og slett en vidunderlig bok. En bok man blir beriket av å lese.
Helt enig!! Dette er en av mine aller beste leseropplevelser.
Hva er likheten mellom ungdommer og sild i stimer?
Begge kommuniserer med fising
Håper du synes at vitsen er dum, og at ungdommen er klok! Det synes i hvert fall jeg :)
nei, det er en av favorittvitsene mine. er 21 sjøl
Den skjønte jeg ikke. Ingen av delene gjør jo det.
Det er en vits. Og joda, sild kan varsle sine venner mot fare med å slippe gasser ut av endetarmen. (eller hva de har baki der)
Skjønte at det var en vits, men ikke poenget med den. Kanskje fordi jeg ikke er ungdom.
Sist sett
