De tre første budene handler om Gud og er derfor ikke interessante for ikke-religiøse. "Du skal hedre din far og din mor" er stort sett et godt råd, men det finnes nok av tilfeller hvor foreldrene ikke fortjener å bli hedret. "Du skal ikke bryte ekteskapet" vil i mange tilfeller være et ekstremt dårlig råd. "Du skal ikke tale usant om din neste": hvis det er et kriterium som må holdes for å komme til himmelen tror jeg de færreste kommer seg dertil. Med mindre hvite løgner er ekskludert (men det står det selvsagt ingenting om). "Du skal ikke begjære din nestes eiendom" (eller ektefelle): dette er impulser vi ikke klarer å kontrollere. Selvfølgelig kan man begjære sin nestes eiendom. Problemene oppstår hvis man prøver å svindle sin neste, ikke ved begjæret.
Problemet er at budene er absolutte. Det finnes ikke rom for feil - og i de fleste samfunn vil det finnes mange gråsoner. De eneste to budene som er viktige for moderne samfunn er:
"Du skal ikke slå ihjel" og "du skal ikke stjele".
Viser 2 svar.
De ti bud kan også brukes, da i mer abstrakt tenkning. Dermed opererer de i større omfang. F.eks. 1 bud du skal ikke ha andre guder enn meg = hva skjer når vi baktaler noen, da dømmer vi ergo inntar vi guds plass!
Jeg tar poenget ditt, men jeg er uenig i tolkningen av det første budet. Det skal godt gjøres å ta det budet som noe annet enn at Gud ikke tåler rivaler av noe slag. Man kan da fint respektere noen og la være å baktale dem selv om man liker andre mennesker i tillegg. Man dømmer ikke fordi om man tror på andre guder. Budet passer ikke akkurat for den flerkulturelle moderne staten.
Det er nok mye i bibelen som kan tolkes mer abstrakt, men de tolkningene trenger ikke å være særegne for kristendommen.