Bokelskere.no

Poenget med en vitenskapelig teori er at det skal være mulig å teste den om og om igjen. Falsifiseres den ikke etter å ha blitt testet uttalige ganger så er den sterk. Da har man all grunn til å tro at teorien er sann. Man tror ikke blindt på vitenskapelige teorier, det er kun religioner som driver med blind tro.

Religion er enklest, vitenskap er komplisert... det er gjerne derfor så mange foretrekker religion.

Forskere må redegjøre for forskningsprosessen. De sier aldri til noen som spør at det er for komplisert for andre å forstå. Slike påstander kan du ikke komme med.

Så du mener at det ikke absolutt alle kan forstå er humbug? Om jeg skjønner alt eller ikke er urelevant. En forsker redegjør for prosessen og de som har tid og interesse kan sette seg inn i det.

Hvis Gud skapte verden, hvem skapte Gud? Hvis Gud ikke trenger å bli skapt, hvorfor trenger verden å bli skapt? Gud-teorien er en særdeles dårlig teori, som ikke forklarer noe som helst.

De troende virker på meg mye sikrere på at de VET at Gud finnes - enn det jeg er på at ingen Gud finnes. Jeg TROR ikke at han finnes, men hvordan kan jeg vite det?

Forskjellen er vel at de kristne og mange andre religiøse er fryktelig opptatt av troen, og legger stor vekt på at mennesker skal tro. Jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt, og ser ingen logikk i det - hvorfor skal det være så fint og belønnes så høyt å tro?

Tja.. som jeg ser det kan det finnes fundamentalister på begge sider. Jeg har møtt på folk som fordømmer alle som tror på en Gud, og folk som tror blindt på Gud og fordømmer alle som ikke gjør det. For meg står menneskeverdet i sentrum: det er viktig for meg at alle mennesker har rett til å tro og mene det de vil – så lenge det ikke går ut over andre. Jeg er ikke den rette til å stå som dommer ovenfor noen, enten de mener dette eller hint.. Og la meg legge til: de fleste jeg har møtt, enten den dreier seg om mennesker fra den kristne eller den ateistiske siden, er svært aksepterende for andres livssyn..

Spennvidden mellom de ulike synene har gitt grobunn for mang ei interessant bok, og flere vil nok komme. Det er ikke uten grunn at Gud ble erklært død av noen forfattere – tenkt så provoserende og på samme tid frigjørende det måtte føles…

Tror nok at troen er sterkere enn ikke-troen. De troende ser det jo blant annet som et problem hvis de begynner å tvile, trøster hverandre med at det er menneskelig å tvile, men man må jo tro (formulert som å bli frelst, ta i mot Jesus osv) for å komme til himmelen. Dermed har de et sterkt incentiv for å holde på sin tro. Vi ikke-troende har jo liksom ingenting å tape! Det er jo ikke slik at jeg plutselig kommer til helvete hvis jeg slutter å tro på Big Bang og evolusjonen for å bli hindu....

Jeg har sett troende bli redde for tvil. Men jeg har aldri sett noen ikke-troende bli redde for tanken på at gud kanskje finnes! Det er jo en spennende tanke, det er jo derfor jeg diskuterer her. Kan det finnes en gud? Da jeg var tolv, prøvde jeg veldig hardt å bli troende - inspirert av en kristen lærerinne på skolen som delte ut gullkantede Jesus-bilder. Leste i bibelen hver dag og begynte å be aftenbønn. Dessverre fungerte det ikke. Etter lang tid fant jeg ut at jeg egentlig ikke trodde på det, og jeg ga opp prosjektet med en siste aftenbønn - nå har jeg banket på din dør i flere måneder, men ikke fått noe svar - så om du vil ha meg, får du komme til meg. Jeg har venta i 35 år :)