Bokelskere.no

I motsetning til mange andre i denne tråden, så er jeg litt skuffet over "Dette er mine gamle dager". Ikke fordi det er en dårlig bok, det synes jeg ikke det er. Men jeg er Jarle Klepp-fan, og i denne boken får jeg ikke inntrykk av at det handler om Jarle Klepp. Det er også derfor jeg svarer her, fordi jeg tror teksten prater til oss som lesere, særlig grunnet førstepersonsfortellingen. Temaene som blir tatt opp er store, og jeg synes personlig ikke Tore Renberg skriver godt nok til å lykkes hundre prosent med dette. Min ultimate favoritt av Renberg er En god tid, her skriver han godt. Men det er en enkel, fin historie, som selvfølgelig forsøker å si noe vesentlig om den verdenen vi lever i. Jeg tror dette også er grunnen til at jeg likte Pixley Mapogo, i disse "enklere" (uten å være bedlatende håper jeg), fungerer språket og stilen til Renberg. I Dette er mine gamle dager fungerer det ikke. Han skriver utenfor rammene av det Kleppske, og ikke like godt som f.eks. Knausgård, Tiller og Harstad, og dermed faller det litt gjennom denne gangen. Ikke for det, Renberg en viktig og god stemme i det norske samtidsmiljøet, og jeg håper det kommer flere bøker. Men denne boken skuffet meg litt for mye. Det kan virke som Renberg ikke stoler på at karakteren hans er levende, vital og dynamisk, og dermed føler det må legges inn noe mer. Og da blir det plutselig for enkelt. Denne gangen, håper jeg.

Jeg sitter igjen med samme følelse og jeg tror heller ikke denne boka handler om Jarle Klepp, men om Tore Renberg. Og kanskje er det derfor boka er skrevet i første person, - fordi at i denne boka setter forfatteren seg ikke "utenfor" handlingen på samme måte som i de tidligere bøkene?

Jeg tenker som deg.

Etter å ha lest "Dette er mine gamle dager" syntes jeg det var så rart at jeg ikke husket broren nevnt tidligere, jeg kjente ikke igjen forløpet og tidspunktet til Hardangerviddaturen samt en del andre vesentlige momenter. Jeg fikk det rett og slett ikke til å gå opp. Så jeg leste alle bøkene på nytt i sammenheng, for å se om jeg fant noen ledetråder noe sted. Men det gjorde jeg ikke. Nå har jeg nettopp lest "Dette er mine gamle dager" på nytt, og etter å ha lest de andre bøkene på rappen finner jeg ikke igjen Jarle i denne boka (slik han er i hodet mitt).

Men, men. Boka var fin i seg selv, så vel verdt å lese to ganger ;-)

Min første reaksjon da jeg leste denne boka, var akkurat som din, nemlig at denne boka ikke handler om Jarle Klepp. Jeg syns Renberg skriver fint om forholdet til faren og til sine egne barn, men jeg syntes ikke jeg hørte Jarles stemme. Det virker som om han er svært ukomfortabel med si rolle som tobarnsfar med kone og lærerjobb. Han kan liksom ikke forsone seg med at den han var tidligere er borte. Og da begyntejegå tenke at dette kanskje er bevisst fra Renbergs side. Jarle liker ikke eller godtar ikke den han er blitt, og derfor har han undertrykt sider av seg selv i så stor grad at han ikke ligner på den Jarle vi kjenner fra de andre bøkene lenger.