Bokelskere.no

Tittelen er jo veldig fin, da - og er på en måte uttrykk for Kunderas særegne metafysikk: I gode stunder har han et blikk på verden som er ironiserende men på samme tid forsonende. Litt som man kunne tenke seg at en høyerestående skapning ville ha sett på alt det vi strever med.

Jeg er enig i at tittelen er forførerisk fin! Men derfor var boken desto mer skuffende;) Jeg tror rett og slett jeg ikke kan noe med den distanserte ironiske stilen han har!

Nei, det er nok riktig at dette ikke er en av Kunderas best forløste prosjekter. Det er mange år siden jeg leste den og likevel sitter det igjen noen enkeltbider fra boka. Det i seg selv har en verdi for meg i alle fall.