Bokelskere.no

Nå har jeg sett Picassos Guernica, en drøm jeg har hatt siden jeg for mange år siden leste Chaim Potoks Davitas harpe.
Det gjorde inntrykk. Å se denne fremstillingen av ren angst, ved hjelp av tilsynelatende enkle streker, var en rystende opplevelse. Og det mest grufulle - dette skjer igjen og igjen. Picassos bilde kan være hentet fra en hvilken som helst krig eller bombing.

Etter jeg kom hjem, leste jeg gjennom diskusjonen vi hadde her om Dave Bolings bok. Jeg var svært kritisk til språket, det står jeg ved. Men når det er sagt, må jeg vedgå at jeg var glad jeg hadde lest boken da jeg sto foran bildet. Å ha mer enn rent overflatisk innsikt i det som skjedde, ga en dypere forståelse for og flere dimensjon ved bildet. Jeg slutter meg derfor til anbefalingene fra deg, Rose-Marie og andre. (Selv om jeg fortsatt mener boken hadde stått jeg på at forfatteren hadde lagt mer arbeid i sitt språk.)

Så fint å høre om din opplevelse av dette maleriet! Du har helt sikkert rett når det gjelder språket i boka, selv om jeg må innrømme at jeg ble så oppslukt av historien at jeg ikke enset språklige blødmer i det hele tatt. ;-)

Jeg har forresten laget en liten artikkel om Guernika på bloggen min.

Tusen takk for din interessante artikkel og de fine bildene!
Du har en skattekiste av en blogg!

Det jeg glemte å nevne fra Reina Sofia, var Picassos skisser, veien frem til det endelige maleriet, Guernica. Virkelig interessant.

En annen ting, litt på siden (men det liker vi jo :-)), var selve museumsbygningen, Madrids tidligere sykehus. En staselig og stram bygning. Høyt under taket, imponerende bueganger og store vinduer ut mot den indre, grønne parken. Jeg så sykesøstrene for meg i flagrende gevanter! Men det er vel tvilsomt om pasientene ble trillet ut i buegangene for å nyte solen og utsikten...
Benytter anledningen til å slå et slag for Madrid for alle kunstelskere!