Ble litt skuffet må jeg innrømme. Historien klarte ikke å engasjere meg- selve historien hadde potensiale til å gjøre det men det ble for lettvint. Jeg klarte ikke å føle med hovedpersonen. Jeg synes heller ikke at tidskiftene i historien fungerte godt nok. Leste ferdig i håp om at det skulle bli bra. Nå hadde jeg nok hoppet over hele boka hvis jeg skulle velg...
Viser 2 svar.
Historien opplevde jeg var både sår og dyp, det dirret mellom linjene. I utgangspunktet hadde jeg ingen formeninger om boken. Boken leste jeg ut i løpet av 2 dager. Må si jeg lurte på hvorfor hovedpersonen skiftet navn underveis. Det ble oppklart da jeg var kommet et godt stykke videre i boken. Historien er ikke banal, dette er dessverre hentet fra virkeligheten. Vi her i Norden har både tak over hode og mat og lider derfor ingen nød egentlig. Forfatteren har nok brukt noe av seg selv iom som jeg forstår kom illegalt til USA. Man er ikke mye verdt i Sør-Amerika dersom man ikke har penger på bok. Der finnes heller ikke noe velferdsgoder heller som hos oss. Dersom forsørgeren for familien faller bort så faller alt på den andre som her i denne historien var moren. Man må være veldig psykisk sterk dersom man som henne må betale gjelden med kroppen. Deretter miste det siste barnet av flere som hun har mistet. Fattige mennesker har også følelser og når selvforakten får overtaket da mister man fotfestet. Da er der ikke mye til overs for gjenlevende barn i familien. Datteren må selv igjennom flere psykiske stadier før hun når målet sitt. Datteren klarer seg som vi her i Norden vil kalle et løvetannbarn. Jeg kan også lese hennes nummenhet mellom linjene.
Jeg må si meg enig med Babynemi i mye. Historien hadde absolutt potensiale, men det var noe som manglet på en måte. Ble ikke så grepet og engasjert som jeg vanligvis blir av slike historier. Måtte bare lese videre i en fart for å finne ut av dette med navnene.
Sist sett
