Bokelskere.no

Jeg havnet også alvorlig på etterskudd igjen! Må innrømme at jeg ikke er så begeistret for dette eventyret med beskjeggede "enkefruer" og trehester som deg, Bjørg - jeg forsøker å finne ut hvorfor det butter for meg nå, og lurer på om jeg ser en tendens hos meg selv: jeg er generelt ikke så begeistret for historiene der folk iscenesetter spik og fantestreker for å gjøre narr av DQ og SP - jeg foretrekker at ridderen og hans væpner får lov å surre det til på egenhånd. Jaja. Vi får se hva som venter bak neste sving - altså neste kapittel jeg er på etterskudd med...

Det som hjalp meg i gang igjen med DQ-lesingen nå, var forresten faktisk at jeg totalt uventet støtte på våre to kumpaner i en helt annen bok. Nemlig W. Somerset Maughams lille roman "Catalina", som jeg ble ferdig med i går - og har tenkt å skrive en omtale av før jeg leser videre i DQ. For "Catalina" var veldig bra!

Oppdatert: omtalen av "Catalina" er nå skrevet - det er så gøy å stadig finne relevans for DQ-samlesingen når jeg leser helt andre bøker! :-D

Er egentlig enig med deg, jeg. Disse skjeggete mennene som gjør narr av våren venner, en passe dårlig, men i det minste velorganisert aprilspøk.

Dere er vel ferdige med boka for lenge siden... Kanskje greier jeg det i løpet av påske - et spørs hvor mange sånne lurerier det blir...

Catalina går herved inn på "skal-lese"-lista - takk :)

Og der var jammen enda ei bok føyd til på lista over bøker jeg må få lest! Foreløpig har jeg bare lest "Lisa fra Lambeth" og ei novellesamling av Somerset Maugham. Etter å ha lest din omtale av "Catalina", fikk jeg lyst til å lese den også.

Jeg synes heller ikke så godt om folk som morer seg på bekostning av andre, så jeg blir tidvis fortørnet på våre venners vegne. Når jeg likevel synes det går mye lettere å lese del II av Don Quijote enn del I, er det fordi,slik jeg leser det, at jeg etter hvert finner mye finurlig samfunnskritikk flettet inn i alle de sprø historiene. Jeg ser i stadig mindre grad på dette som en parodi på ridderromaner, og oppfatter det mer som en ramme for det Cervantes egentlig vil si om ulike samfunnsforhold. Og så sitter jeg innimellom og lurer på hvem det egentlig er som blir avkledd her - er det makthaverne eller undersåttene som blir skaltet og valtet med for moro skyld?

Du har et poeng med den samfunnskritikken. Samtidig har han fortsatt et behov for å referere til tidligere bøker og sagn. Det holder jo ikke å si at hesten Clavileño, her ramses en hel rekke hestehelter opp: Pegasos, Bukefalos, Brilladoro, Bayarte, Frontino, Bootes, Peritos og Orelia.

Gjennom å la Cide Hemete være forfatter, kan han kommentere språk og innhold: "for den omhu han la i å notere den minste tøddel og den korteste tone, som han allikevel klart og tydelig trakk fre, i lyset hvor kort den enn var. Han tegner klare tanker, avdekker mål, avklarer argumenter, kort sagt, trekker fram den aller minst som den mest detaljinteresserte kan ønske!"

Cervantes benytter til og med anledning til å håpe at de tre skal leve i talløse sekler til de levendes glede og underholdning. -Og her sitter vi 400 år etterpå ;)

Det var nok de stadige avsporingene og historiene i historien som gjorde at jeg hadde vansker med å komme igjennom boka. Ved hjelp av små "triks" som å finne samfunnskritikken i all galskapen, så ble det lettere. Og i del to synes jeg tross alt det var mer sammenheng i historiene.

Inspirert av KjellG, har jeg begynt å lukte litt på Dickens. Kom over boka "Store forventninger" på bruktbutikk, og slo til. Jeg hadde lest en anmeldelse av den på forhånd hvor det sto: Som typisk for Dickens' seinere bøker - denne kom i 1861 og var den nest siste han fullførte - er den relativt stillferdig, moderat i overdrivelsene. Den har færre underplot, er mindre voluminøs og innviklet enn "Bleak House", og jeg synes den er bedre, om enn mindre energisk og rar. Digresjonene er kortere, så man slipper, slik man er blitt vant til med Dickens, å gråte av gjensynsglede hver gang man vender tilbake til hovedpersonens historie. Jeg kom til å tenke på dQ da jeg leste dette. Det var ikke fritt for at jeg, spesielt i del 1, nesten gråt av gjensynsglede når vi kom tilbake til hovedpersonenes historie!

Oops! Der sporet jeg visst litt av selv...

Ettersom sviktende nettforbindelse (les: knekk på modularkontakten (takk til Clas Ohlssons brosjyre der jeg fant ut hva den knekte duppeditten på nettkabelen min faktisk heter) sendte mitt første forsøk på å svare deg i vasken, gjør jeg nå et nytt forsøk. I grunnen bare for å si at du hjalp meg litt videre: jeg forsøker nå å tolke DQ/SP-mobbingen som selvmål fra slemmingenes side. Altså at de som koker i stand alle komplottene mot våre stakkars to venner, er de som egentlig blir hengt ut. Mja - jeg lurer på om ikke det hjelper å se det slik. ;-) har kommet meg en bolk videre - og så skal jeg lete opp diskusjonstråden for det jeg har lest etter denne tråden, nå som jeg har fått meg ny kabel (hurra!).

Apropos Catalina, så har du kanskje sett at nå har jeg fått Lillevis attest for at boken er bra? Hurra for de gamle (eldre) klassikerne! Og apropos klassikere, så fant jeg nå i kveld ut på (fransk) wikipedia at Flaubert var sterkt inspirert av Don Quijote, som han etter eget sigende kunne utenat før han kunne lese (hjemme hos meg gikk det mer i Elsa Beskow og Asbjørnsen & Moe...) - følgelig er det en klar linje bakover til DQ fra Madame Bovary. Som jeg var lykkelig uvitende om da jeg pliktleste Madame Bovary som franskstuderende tyveåring... - jammen godt at man utvikler seg og fortsetter å lære i voksen (unnskyld, alle tyvveåringer: voksnere) alder!

P.S.: leseplanen for DQ II er herved oppdatert t.o.m. 20. november-bolken.