Bokelskere.no

Da jeg begynte på denne romanen av W. Somerset Maugham, ante jeg ikke hva den handlet om. Den ble med i bunken hjem fra en brukthandel for ganske lenge siden, for jeg har lenge tenkt at jeg ville lese Somerset Maugham. Lillevi her på bokelskere.no tipset meg om hans roman "Skillingen og drømmen"/"The moon and sixpence", og like etter fant jeg en Somerset-Maugham-samling der den romanen var med. Men da jeg skulle ta med meg en ny bok i en fart på vei ut av døren sist uke, var det lettere å gripe til lille, tynne "Catalina" i pocketutgave...

Jeg hadde en forestilling om at med denne romanen skulle jeg en tur til romertiden. Er ganske sikker på at det var tittelen på Ibsens ungdomsverk "Catilina" som hadde forårsaket den villedelsen - ikke at jeg har lest Ibsens ungdomsskuespill heller, men det dreier seg såvidt jeg vet om en ung romersk patrisier (eller?)... Okay - den som har lest så langt, har vel skjønt at jeg bommet totalt allerede der?

Somerset Maughams roman har ingenting med romertiden å gjøre. Vi befinner oss derimot i Spania, og det er ungjenta CatAlina (ikke "Catilina", nei) som har gitt romanen navn. Handlingen foregår en gang på begynnelsen av 1600-tallet, da den spanske inkvisisjonen er på et høydepunkt.

Innledningsvis møter vi sekstenåringen Catalina som nylig har blitt lam i en ulykke, og derfor har mistet sin kjæreste Diego - de er fattige begge to, og Catalina har stor forståelse for at en mann ikke kan se seg råd til å skaffe seg en kone som er ute av stand til å dra sin del av lasset for å forsørge en familie. Hun er ikke i tvil om at Diego elsker henne slik hun elsker ham, og hun ber fortvilet til Gud om helbredelse slik at de kan få hverandre likevel. Dette kjærlighetsmotivet blir imidlertid bare et påskudd for Somerset Maugham til å innvie leseren i hvordan tro, ærgjerrighet, frykt og fanatisme kan påvirke et helt samfunn. Det er mye humor (grensende til sarkasme - for eksempel når han kommenterer Inkvisisjonens fordrivelse av jøder og muslimer fra det katolske Spania, med at det er klart at noe så hårreisende som jødenes praksis med å vaske seg både før og etter måltider måtte enhver anstendig nasjon ta avstand fra) i denne romanen, og samtidig er den et ganske bitende oppgjør med det religiøse tvangsregimet som hersket i inkvisisjonens Spania. Somerset Maugham skriver akkurat så elegant som jeg hadde forventet etter å ha lest mye om bøkene hans, og det er åpenbart at han også hadde satt seg godt inn i spansk og europeisk historie før han skrev "Catalina". Romanens hovedpersoner referer til faktiske skikkelser som Teresa av Avila, Lope de Vega og ulike kongelige, og også dette grepet er med på å gjøre romanen interessant som innfallsvinkel til spansk og europeisk historie. Mest av alt er boken imidlertid en invitasjon til refleksjoner om menneskenaturen på godt og - muligens mest - på vondt...

Allerede tidlig i boken merket jeg at Somerset Maughams fortellerstil minnet meg om Cervantes' i romanen om Don Quijote, særlig i overgangene fra et kapittel til et annet. Det moret jeg meg litt over, erkjente at uten det pågående Don Quijote-samlesningsprosjektet her på bokelskere.no ville denne parallellen gått meg hus forbi, og jeg var ganske sikker på at Somerset Maugham måtte ha lest sin Don Quijote. Logisk forsåvidt - ikke minst fordi "Catalina" åpenbart utspiller seg omtrent på samme tid som hendelsene i Cervantes' epos. Jeg leste videre, mer og mer fengslet av handlingen. Litt over halvveis gikk romanen over i en ny fase - uten at Somerset Maugham "gjør noe nummer ut av det", må man kunne fastslå at "Catalina" i realiteten består av to separate deler. Og skulle man sett: i "del II" tropper Don Quijote og Sancho Panza jommen meg opp på arenaen og engasjerer seg i handlingen! Utrolig morsomt, særlig siden jeg i inneværende uke har slitt med å komme videre i Cervantes-lesningen min... Takket være Somerset Maugham har jeg nå fått ny inspirasjon til å lese "Don Quijote", men nok om det i denne omtalen.

Dette var et strålende første-møte med Somerset Maugham, og jeg er veldig glad for å ha hele seks til av hans romaner på lager. Dessuten har jeg liggende en biografi om Teresa av Avila, som altså var sterkt tilstede som bifigur i "Catalina". Den biografien har jeg også plukket ned fra hyllen nå...

Jeg kan absolutt anbefale Somerset Maugham - flott språk, elegant humor, psykologisk interessante personskildringer - what's not to like? Aner ikke om "Catalina" har blitt oversatt til norsk, forresten - men om ikke, så er det en forsømmelse som bør bøtes på...

Slutter meg til din treffende og utfyllende omtale av Catalina, annelingua! Skal jeg være ekstra kritisk, dro den kanskje litt ut mot slutten. Men for all del - en meget lesverdig bok! Elegant og velskrevet, levende og troverdige, med snert av humor og ironi. Og for meg et relativt ukjent tema. En sterk 5-er fra meg!

Som du sier, er boken nærmest todelt. Man tror man skjønner hvor historien bærer, og så tar den plutselig en uforutsett vending. Overraskende og artig.
Jeg nevnte vel at Maugham gjør det samme grepet i Skillingen og drømmen.

Artig var det også å bli kjent med Santa Teresa av Avia på en ny måte, slik samtiden kan ha sett på henne. Et ekstra pluss å oppdage når en bok uventet gir et utfyllende bilde av historiske personer, kjente hendelser o.l.

Gleder meg til mer av Maugham!

Jeg er enig i at slutten ikke var like fengende som resten av boken. Det var egentlig litt "rart" hvordan boken plutselig skiftet karakter, og på sett og vis gikk "fra indre til ytre handling", om du forstår hva jeg mener. (De som ikke har lest boken, forstår det nok ikke - men jeg er redd for å avsløre for mye om jeg utbroderer. Jeg synes selv det er deilig å lese en bok uten å vite altfor mye konkret om innholdet, så derfor unngår jeg for mye detaljer fra handlingen når jeg omtaler bøker.) Veldig stilskifte, i grunnen, til å være en og samme roman... Som deg, Lillevi, likte jeg grepet, og samtidig lurer jeg på om det var grunnen til at jeg ikke var SÅ engasjert mot slutten - det var som om Somerset Maugham heller ikke var like engasjert helt på tampen, men bare pløyde gjennom fortest mulig for å bli ferdig med boken. Dette til tross ga boken meg så mye at jeg faktisk ga den en sekser, jeg. Og du var jo den som gjenopplivet min slumrende nysgjerrighet på denne forfatteren, gjennom din anbefaling av "Skillingen og drømmen" - så denne forfatter-oppdagelsen har vi nærmest kommet frem til som et spleiselag! Bedre kan det knapt bli!!! :-D

Jeg har den, jeg også! Etter suksessen med Skillingen og drømmen plukket jeg den med meg fra et bruktutsalg, sammen med Det farvede slør, uten å vite noe om noen av dem. Nå rykker Catalina frem i køen - etter din omtale, Annelingua.
Pussig at du nevner det med et skifte omtrent midt i boken. Det opplevde jeg at det var også i Skillingen og drømmen.
Utrolig artig å oppdage nye forfatterskap!

Biografien om Teresa av Avila, som du nevner, kan du si mer om den, forfatter, når den kom m.m. En kvinne jeg er interessert i etter å ha sett Berninis skulptur i Roma (den har vi diskuert før :-)

Dette er biografien jeg nevnte: Teresa of Avila. The Progress of a Soul - forfatteren er amerikansk og heter Cathleen Medwick. "A marvel of scholarship and wit" påstår bokens vaskeseddel at New York Times anså biografien som... Første gang utkommet i 1999.

Jeg har hatt Teresa-boken liggende i flere år, jeg kom over den ikke lenge etter at jeg oppdaget Berninis Teresa og dermed også helgenen Teresa via kunsthistoriepensum. Da biografien dukket opp i en bokhandel (Norli? Tronsmo? men nå er det nok større sjanser hos amazon), "måtte" jeg bare ha den. Så gikk det som det ofte går, dessverre: jeg kom hjem med boken innstilt på straks å fordype meg i den, men i stedet havnet den lenger og lenger ned i bunken av uleste. Nå ligger den ved siden av godstolen igjen, så kanskje nå? Omsider?

Ettersom vi har diskutert Berninis Teresa i dette forumet før, Lillevi, vil jeg tippe at du som jeg vil more deg over å møte henne i "Catalina" - d.v.s. møte og møte; det er en tidligere ordenssøster av Teresa som minnes den da avdøde nonnen, og det er ganske underholdende å lese Somerset Maughams fremstilling av hvordan en av Teresas samtidige KAN ha opplevd henne...

"Catalina" er oversatt til norsk, jeg har den i hylla mi. eller i en av hyllene med uleste bøker.
Etter det du forteller gleder meg til å lese denne også.
"Skillingen og drømmen" ble ikke bare med en drøm, den ble til virkelighet og var ei usedvanlig god bok, den falt til de grader i smak.
Har også ei novellebok som også skal være bra.
Den mannen komponerte flere gode bøker ser det ut til.

Fant denne på antikvariat til NOK 50. Tillegg fikk jeg tak i Skillingen og drømmen, Favede slår, Livets lenker I&II for slikk og ingenting. :)

Ja, jeg "visste" jo at Somerset Maugham skulle være bra, men det er nå greit å få sikkerhet i saken også, da. Sånn sikkerhet man får når man leser selv, mener jeg. ;-)

Jeg er bombesikker på at The moon and sixpence vil bli bra, den også - jeg har jo forlengst skjønt at jeg kan ta Lillevis og ditt ord for god fisk!