Selvbiografisk om flukt fra Vietnam

Kim Thúy (f. 1968) ble født i Saigon i Vietnam, og flyktet sammen med sine foreldre med båt i likhet med mange av sine landsmenn, mens hun fremdeles var et barn. De slo seg ned i Montreal i Canada, og etter dette har forfatteren studert både juss, lingvistikk og oversettelse ved Universitetet i Montreal. "Ru" er Thúy´s debutroman - en roman hun har vunnet en rekke priser for. Og som alltid når jeg kommer over nye bøker fra Asia, og spesielt fra så spennende land som Vietnam, må jeg lese dem. I dette tilfellet var også omslaget på boka så vakkert at dette alene trigget min nysgjerrighet.

I "Ru" forteller forfatteren om sin familiens flukt fra Sør-Vietnam og frem til livet deres i eksil i Canada. Historien er fortalt på en nokså fragmentarisk måte, og ikke kronologisk slik man kanskje kunne forvente. Gjennom små øyeblikksbilder går hun frem og tilbake i historien, som om det er innfallsmetoden og spontaniteten som avgjør hva hun ønsker å fortelle når. Noen ganger var dette litt forvirrende, men mest av alt en temmelig original og spennende fortellerstil da jeg først vennet meg til det. Gjennom de ulike sekvensene får vi innblikk i smerte og angst, fortvilelse og savn, men også humor og glede forbundet ved å være flyktning, leve i eksil i et fremmed land.

"Før båten lettet anker fra bredden på Rach Giá midt på natten, var de fleste av passasjerene bare redde for én ting - kommunistene de flyktet fra. Men i det øyeblikk båten var omgitt og innsirklet av en eneste, ubrutt blå horisont, endret angsten seg til et uhyre med hundre ansikter som skar gjennom bena våre så vi ikke merket nummenheten i muskler som ikke fikk rørt på seg. Vi var stive av angst, stivnet i angst. Vi lukket ikke lenger øynene når vi ble våte av tiss fra spedbarnet med sårskorpene i hodet. Vi holdt oss ikke lenger for nesen når de som satt ved siden av oss kastet opp. Vi var som fastfrosset, fanget mellom skuldrene til én, bena til en annen og angsten hos dem alle. Vi var lammet." (side 13)

Noen av de korte kapitlene følte jeg behov for å lese flere ganger. Mellom de enkle setningene er det så mye smerte, så mye forsakelse og så mye følelser at jeg med min kulturbakgrunn neppe kan forstå alt forfatteren forsøker å formidle, selv om jeg etter fattig evne har forsøkt hardt.

"Politiet hadde ordre om at alle båtene med vietnamesere av kinesisk opprinnelse skulle få lov til å seile "i hemmelighet". Kineserne var kapitalister; det vil si antikommunister i kraft av sin genetiske opprinnelse. Derfor hadde inspektørene rett til å ydmyke dem, ransake dem og konfiskere eiendelene deres til siste stund. Familien min og jeg ble kinesere. Vi påberopte oss mine forfedres gener for å kunne flykte med politiets tause samtykke." (side 52)

Boka er godt skrevet, og vi får innblikk i verdener man ikke ante eksisterte, for å sitere baksideteksten. Enkelte ganger er beskrivelsene så grusomme at jeg nesten sluttet å puste mens jeg leste - andre ganger så vakre at jeg ble sittende og dvele ved teksten. Kim Thúy er virkelig en forfatter jeg gleder meg til å følge videre! Her blir det terningkast fem.

Skulle man sett - i dag kjøpte jeg den lille romanen "Vi" i en bokhandel i Montreal, etter å ha spurt den unge ekspeditrisen om anbefalinger - jeg ville lese skjønnlitteratur fra Quebec-provinsen. "Vi" var en av bøkene hun foreslo. Så sitter jeg på hotellet samme kveld og skal legge inn dagens kjøp i samlingen min på bokelskere.no - og så viser det seg at samme forfatter har blitt oversatt til norsk! Og du har lest den og gitt den terningkast 5! Klart den boken havner på ønskelisten min - og så har jeg nå fått enda større forhåpninger til "Vi", så klart.

Så artig at du er i Montreal. Håper du tar deg en "fjelltur", nyter jazzfestivalen i sommer (masse gratiskonserter) og tar en rusletur i mitt gamle nabolag Westmount.
Min daglige spasertur svingte som regel innom "antikvariatdelen" av Rue Ste. Catherine Ouest, men de fleste av disse butikkene hører kun fortiden og minnene til, dessverre. :(

Men det finnes i alle fall ett antikvariat i Rue Ste Catherine, og der har jeg vært! To ganger! Og kjøpt litt bøker begge gangene. Så nå må jeg igjen på bokdiett: holde meg til de tipsene jeg har fått av deg og andre her inne, ellers prøve å styre unna nye fristelser. Dette skal jo BÆRES også - ja, og leses da, så klart. :)

Trillebag - annelingua -trillebag!

Du mener jeg bør anskaffe trillebag til venstrehånden? For med venstrehånden skal jeg jo styre trillekofferten. (Selvfølgelig har jeg sekk på ryggen og stor håndveske også - er man på tur, så er man på tur.) :D I dag var jeg en snartur bortom Westmount, forresten! Visste ikke at det var der bussen gikk før jeg oppdaget navnet på et skilt utenfor bussvinduet. Staselig strøk! - i alle fall en del av det (men jeg er ikke helt sikker på hvor nabolagsgrensene går, altså).

Jeg tror at vekten av bokkjøpene dine forlengst har oversteget grensene til både trillebager, ryggsekker og trillekofferter - og nærmer seg faretruende en containerlast som du kan sende sjøveien til Norge fra Montreal. Har erfaring på området. :( Ryggen og lommeboka ble lettet da jeg konverterte til Kindle lesebrett.
Selvsagt bodde jeg i den staselige delen av Westmount, - ( skulle bare mangle) - nærmere bestemt i nabolaget til Montreal Museum of Fine Arts - Downtown. :)
Jeg regner med at du allerede har trålet bokutsalgene langs Saint Denis Street på La Plateau. Hvis ikke - så har du noen lange dager foran deg. :))
Uansett - jeg ønsker deg fine dager med alt du kan tenke deg og har plass til!

Og - vi er nok engang i gang med å ødelegge en seriøs tråd!

Og - vi er nok en gang i gang med å ødelegge en seriøs tråd!

Jo, men når man nå først har et talent, så er det da synd å ikke bruke det?! ;p

(Jeg var på Musée des Beaux-Arts - så en flott Pompei-utstilling! - og i dag var jeg på McCord-museet i samme strøk og så en interessant utstilling om First Nations' klesdrakter. Men nå har jeg forflyttet meg til Québec City, så La Plateau får jeg ha til gode. Frykter at det finnes bøker her i byen også... ;) )

Akkurat - skikkelig synd å skusle bort talentene sine. :))
Dumt at du ikke fikk tid til Plateau - det er bydelen som skiller seg ut og som du aldri vil glemme, - proppfull som den er av kunst, farger, estetiske opplevelser og Montrealtrapper.
Ønsker deg gode dager i Quebec - med god mat og drikke, men med færre bøker. :)

Takk!!!