Himmelblomsttreet og Afrodites basseng er svært forskjellige fra Mengele Zoo. Tematikken fortsetter, men i en annen form. Himmelblomsttreet har mye stoff fra Regnskog-bushen, sikkert mye forfatteren selv har opplevd. I tillegg opererer den på et litt mer filosofisk plan. Vanskelig å si så mye uten å avsløre handlingen. Afrodites basseng var for meg en nydelig leseropplevelse, romantisk og enkel, nesten litt Coelhosk, men med et språk som jeg synes overgår ham. I denne boka er det lite motstand, men mye kjærlighet til jorda på bekostning av oss som bor på den. Hvis du liker Nygårdshaugs måte å skrive på og hvis du er interessert i tanker om framtiden og fabuleringer om miljøet, så er begge bøkene absolutt noe du bør bruke tid på. Afrodites basseng er lettlest. Tror jeg brukte en uke på den. Himmelblomsttreet er noe tyngre, synes jeg. Nå skal jeg forresten straks i gang med Klokkemakeren (bare 50 sider igjen av Shantaram). :)
Viser 3 svar.
Godt skrevet om de to bøkene, uten at du røpet særlig av handlngen. Akkurat det, å ikke beskrive handlingen, synes jeg er en utfordring og det hindrer meg ofte i å skrive om en bok som jeg har lyst til å formidle noe om.
Som deg så er jeg svært glad i alle de tre nevnte bøkene, selv om jeg vet at din favoritt er Dverghesten. Min er nok Afrodites basseng.
Vi skal ikke glemme Prost Gotvins geometri heller. Den henger jo også tematisk sammen både Afrodites basseng og Dverghesten. Gotvin Soleng er kanskje Nygårdshaugs mest spennende romanfigur, etter min mening vesentlig mer interessant enn Mino og Jonar Snefang.
Tusen takk, da skal jeg nok vurdere det sterkt.