Bokelskere.no

Noen tanker om teknologi og målgrupper:

Minst to ting betyr noe for om folk bruker en teknologi: 1) De må være interessert i den 2) Brukervennligheten må være god nok.

Hvis folk først er interessert, er det brukervennligheten som avgjør om teknologien blir brukt. Folk på teknologisiden kan her "skyve kundene foran seg" og snakke om at kundene er "avanserte" eller ikke. Det betyr egentlig bare om brukervennligheten er god nok til at alle som ønsker, kan bruke den.

Kindle har god brukevennlighet. Jeg er ikke i tvil om at det meste av det norske markedet mestrer å bruke Kindle. Første generasjon lesebrett, som vi har i salg i Norge, krever derimot mer av brukeren. Ikke alle får til å laste ned e-bøker til PC og overføre e-bøker til disse lesebrettene.

Det nye lesebrettet Norli Libris kommer med, er en kraftig forbedring i forhold til det meste som har vært tilbudt av norske lesebrett hittil. Som nevnt flere ganger har brettet online butikk med norske e-bøker, utenlandske e-bøker, touch-skjerm og wifi. Flere bloggere, som Eirik Newth, beskriver brettet i svært negative ordelag. Det gjør han uten å ha sett eller prøvd brettet - og etter på en svært ufin måte å ha avslått tilbud om å prøve. Jeg kan bare oppfordre dere til å stikke innom våre butikker og teste selv når brettet kommer i butikk i begynnelsen av desember.

Da iPaden kom, var det spennende å se om lesebrettene kom til å overleve. Så langt har de fortsatt å selge.

Noen grupper synes det er optimalt å lese på iPad. Noen synes det er greit å lese e-bøker på smarttelefonene. Noen velger Kindle, selv med et vanskelig tilgjengelig utvalg av norske e-bøker. Og noen vil velge vårt norske lesebrett. Det kan være interessant å spekulere på hvilke grupper som vil foretrekke hva. Selv har vi en hypotese om at de som går mest i bokhandelen kommer til å være mest tilbøyelige til å ønske seg våre lesebrett. Det kan hende vi tar feil.

Under Bokfestivalen i Oslo stod jeg på stand i tre dager og solgte lesebrett. Overraskende mange av de som kom bort og var interessert i lesebrett, var godt voksne mennesker. Dvs 70-80 år. Disse ønsket å følge med på utviklingen, og ønsket seg lesebrett pga muligheten for stor skrift, og mulighet for lydbøker og e-bøker på samme brett. Datakompetansen var varierende. Når vi har tenkt at noen kan ha et reelt behov for Digikort med e-bøker, og sier at vi har gjort det vi kan for å fjerne alle oppstartsbarrierer, er det denne gruppen vi tenker på.

Selve "basisfunksjonaliteten", som er online-butikken og lesing, spenner mye bredere.

Vi tror at mange andre vil se nytten i Digikort i enkelte situasjoner. Jeg har svært lyst til å diskutere dette med flere, og kan si mer i et annet innlegg.

Vi har mottatt mye kritikk for å bremse utviklingen og satse på gammel teknologi. Det er viktig å presisere at dette ikke er enten eller. Utviklingen av bedre løsninger for nettbrett og nedlasting går sin gang - selv om det går tregere enn man kunne ønske.

Parallellt med dette ser vi på hvordan vi skal forholde oss til e-bøker i møtet med våre kunder. Med 180 butikker over hele landet, skjer dette møtet først og fremst i butikkene.

Amazon har til dags dato satt standarden for både teknologi og brukervennlighet, dere hadde bare trengt å utnytte det som allerede er der, kopiere det eller, (vanskeligere), forbedre det.

Vi sitter med iPad og lesebrett så det holder her ute, det eneste dere trenger å gjøre er å tilby formater vi kan bruke på en brukervennlig måte. Hvorfor i alle dager lage lesebrett i det hele tatt - det er vanskelig å gjøre riktig, det er dyrt, (antar dere selger med tap eller minimal fortjeneste nå). Og utsatt for risiko i forhold til å bli ut datert og rett og slett gå av moten. Til sammenligning så er det trivielt å tilby en ebok på en haug forskjellige formater og holde disse oppdatert i forhold til skogen av dingser.

En annen ting er jo at om det norske markedet er så smalt at det rettferdiggjør dyre ebøker så må jo markedet for dyre lesebrett være enda mindre?

Det er interessant, men ikke så overraskende det du sier om oppegående 70-80 åringer som har "reason to buy". Å gi de digikort løser ingenting over tid, det de og vi trenger er gode, digitale, brukervennlige løsninger for nedlastning og betaling på dingser vi har. OG ett stort utvalg bøker å lese. Bruk gjerne bokhandlerne som nyttige ekstras der det tilfører verdi. Men så lenge bokhandlene skal være en integrert del av løsningen så løser dere ikke våre problemer, dere løser kun deres egne og forsøker å bygge en "walled garden" rundt deres løsning.

Finst det gode grunnar til å laga særnorske lesebrett? Ville det ikkje vera enklare å tilby e-bøker i format som kan lesast på alle vanlege, eksisterande brett og heller importera desse? Kanskje må kunden da velga mellom epub og mobi når han skal kjøpa boka, men det er neppe vanskelegare enn å velga mellom innbunden, pocket og lydbok.

Eg ønsker meg norske e-bøker som kan lesast på Kindle, sidan det er det eg har. Det kan henda eg ein gong i (fjern) framtid vil kjøpa eit anna brett til å lesa norsk, men ikkje før utvalet er stort nok og prisen låg nok til å forsvara det kjøpet.

Inntil vidare les eg det aller meste av det eg les på engelsk på Kindle og låner det aller meste av det eg les på norsk på biblioteket (dels fordi det er gratis, dels fordi eg eigentleg ikkje har plass til fleire bøker i hyllene mine).

Enklere løsning: last ned det geniale og enkle programmet Calibre, med det kan du konvertere alle ebokformater. Så får vi bare vente på at norske ebøker skal bli bli rimeligere...

Eg har Calibre, men mange av bøkene har DRM kopibeskyttelse, så før eg kan konvertere må eg lære meg korleis eg kjem forbi dette. Hittil har eg vore for lat til å ta meg bryet.