Bokelskere.no

For meg tror jeg ikke det er den magien du snakker om som blir det negative, den gir mange fine ting til boka. Men alt det personene klarer å gjennomføre, og så "perfekte" mennesker de er gjør at boka mister troverdighet. Overmenneskene som klarer alt. Slik er det litt for min del i hvert fall.

Skjønner. Men er ikke dette typisk for mye litteratur? Romanheltene blir utsatt for umenneskelige påkjenninger, men klarer seg likevel. Det er mange bøker som kommer i den kategorien. Den elskede boka Shantaram er en av dem. Det samme gjelder det meste av krimlitteraturen. :)

Det er absolutt et krimfenomen ja (selv om det også har blitt popolært med "svake" og ustelte krim-hovedpersoner) det er også litt typisk romantiske bøker. Det er vel bare en sånn ting som spiller inn på personlige kriterier for om man liker boka eller ikke. Jeg syns det ble litt mye her.

Men så må jeg jo si at boka har mye bra ved seg også, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg leste den.

Men under denne kritikken, vil du fremdeles anbefale meg å lese oppfølgerne?

Himmelblomsttreet og Afrodites basseng er svært forskjellige fra Mengele Zoo. Tematikken fortsetter, men i en annen form. Himmelblomsttreet har mye stoff fra Regnskog-bushen, sikkert mye forfatteren selv har opplevd. I tillegg opererer den på et litt mer filosofisk plan. Vanskelig å si så mye uten å avsløre handlingen. Afrodites basseng var for meg en nydelig leseropplevelse, romantisk og enkel, nesten litt Coelhosk, men med et språk som jeg synes overgår ham. I denne boka er det lite motstand, men mye kjærlighet til jorda på bekostning av oss som bor på den. Hvis du liker Nygårdshaugs måte å skrive på og hvis du er interessert i tanker om framtiden og fabuleringer om miljøet, så er begge bøkene absolutt noe du bør bruke tid på. Afrodites basseng er lettlest. Tror jeg brukte en uke på den. Himmelblomsttreet er noe tyngre, synes jeg. Nå skal jeg forresten straks i gang med Klokkemakeren (bare 50 sider igjen av Shantaram). :)

Godt skrevet om de to bøkene, uten at du røpet særlig av handlngen. Akkurat det, å ikke beskrive handlingen, synes jeg er en utfordring og det hindrer meg ofte i å skrive om en bok som jeg har lyst til å formidle noe om.

Som deg så er jeg svært glad i alle de tre nevnte bøkene, selv om jeg vet at din favoritt er Dverghesten. Min er nok Afrodites basseng.

Vi skal ikke glemme Prost Gotvins geometri heller. Den henger jo også tematisk sammen både Afrodites basseng og Dverghesten. Gotvin Soleng er kanskje Nygårdshaugs mest spennende romanfigur, etter min mening vesentlig mer interessant enn Mino og Jonar Snefang.

Tusen takk, da skal jeg nok vurdere det sterkt.