Hard kritikk for det nye lesebrettet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 15 svar.

Takk for linken Vibeke :-)

De damene jeg kjenner som er over 40 og leser bøker er ikke redd for å skru på videospilleren. Ei har de problemer med å begripe hvordan Kindle fungerer. Det de ønsker er e-bøker på NORSK. (Tilbudet p.t. er dårlig og dyrt). De ønsker å kunne lese på de dingsene de allerede har og de er ofte litt redde for å legge igjen kredittkortinformasjonen sin hvor som helst, (som de absolutt bør være).

Så istedet for å utvikle en god norsk e-bok løsning, med stort utvalg. Så velger man å bruke tid, penger og kundenes tålmodighet på noe som man selv innrømmer er ett sidespor.

Kundene dine er ikke damer over 40 år som kjøper mange bøker, de er altfor glad i bøkene sine til å bry seg om e-bøker enda. Kundene dine nå er oss utålmodige sjeler som vil ha en god norsk løsning, (vi som bruker penga våre på Amazon og iBook). De andre kundene vil komme etterhvert, men da må løsningen være god.

En dedikert norsk e-bokleser med integrert bokhandel etc vil kanskje være en god ide når utvalget og prisene på bøker er på ett nivå som er konkurransedyktig.

Norsk bokbransje er ikke i nærheten av å ta kundene sine på alvor i det hele tatt..

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er fortsatt noen dager til brettet er i butikk, men forteller gjerne litt om responsen hittil. Det er svært stor interesse for det nye lesebrettet. Det strømmer på med forhåndsbestillinger på nett, og det ringer flere butikker hver dag som lurer på når brettet kommer. Mange kunder kommer og spør etter det. Får også direkte telefoner fra kunder. Alle jeg har snakket med har konkludert med at dette er noe de vil ha.

Alle er fornøyde med at de kan handle e-bøker hvor de vil, og bruke på dette brettet. Mange vil ha brettet på grunn av digikortene: de har feks ikke Internett på hytta. Flere presiserer at de er oppegående på teknologi, men synes det er en fordel med Digikortene likevel. De presiserer at kortene ikke bare appellerer til spesielle grupper, men til "vanlige".

Flere trigger på muligheten for lydbøker, og muligheten for å spille av på radio vekker begeistring.

All funksjonalitet kommer ikke til å være på plass på dag en. Brettet har imidlertid en enkel knapp for oppdatering, slik at alle får med seg forbedringer på softwaresiden.

Har fått flere forslag til forbedringer, ting som vi ikke hadde tenkt på. Det er fantastisk herlig å kunne utvikle løsningen i samarbeid med bokelskere - på bokelskeres premisser. Og folk synes det er like gøy å oppleve at deres ideer faktisk kan realiseres - om relativt kort tid. Det er ikke helt det samme om du sender en mail til Samsung...

Til tross for skepsis og kritikk blant nettdebattantene: dette tror jeg blir en dundrende suksess! Kjempegøy å jobbe med!

(Drammen Libris får demobrett i morgen - som de første i landet).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det blir spennende å se hvordan forbrukerne reagerer etterhvert. At det er interesse er positivt for alle.

Det imponerer litt at dere fortsatt lytter til konstruktiv kritikk til tross for de store dosene med pepperen dere så langt har fått.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Noen tanker om teknologi og målgrupper:

Minst to ting betyr noe for om folk bruker en teknologi: 1) De må være interessert i den 2) Brukervennligheten må være god nok.

Hvis folk først er interessert, er det brukervennligheten som avgjør om teknologien blir brukt. Folk på teknologisiden kan her "skyve kundene foran seg" og snakke om at kundene er "avanserte" eller ikke. Det betyr egentlig bare om brukervennligheten er god nok til at alle som ønsker, kan bruke den.

Kindle har god brukevennlighet. Jeg er ikke i tvil om at det meste av det norske markedet mestrer å bruke Kindle. Første generasjon lesebrett, som vi har i salg i Norge, krever derimot mer av brukeren. Ikke alle får til å laste ned e-bøker til PC og overføre e-bøker til disse lesebrettene.

Det nye lesebrettet Norli Libris kommer med, er en kraftig forbedring i forhold til det meste som har vært tilbudt av norske lesebrett hittil. Som nevnt flere ganger har brettet online butikk med norske e-bøker, utenlandske e-bøker, touch-skjerm og wifi. Flere bloggere, som Eirik Newth, beskriver brettet i svært negative ordelag. Det gjør han uten å ha sett eller prøvd brettet - og etter på en svært ufin måte å ha avslått tilbud om å prøve. Jeg kan bare oppfordre dere til å stikke innom våre butikker og teste selv når brettet kommer i butikk i begynnelsen av desember.

Da iPaden kom, var det spennende å se om lesebrettene kom til å overleve. Så langt har de fortsatt å selge.

Noen grupper synes det er optimalt å lese på iPad. Noen synes det er greit å lese e-bøker på smarttelefonene. Noen velger Kindle, selv med et vanskelig tilgjengelig utvalg av norske e-bøker. Og noen vil velge vårt norske lesebrett. Det kan være interessant å spekulere på hvilke grupper som vil foretrekke hva. Selv har vi en hypotese om at de som går mest i bokhandelen kommer til å være mest tilbøyelige til å ønske seg våre lesebrett. Det kan hende vi tar feil.

Under Bokfestivalen i Oslo stod jeg på stand i tre dager og solgte lesebrett. Overraskende mange av de som kom bort og var interessert i lesebrett, var godt voksne mennesker. Dvs 70-80 år. Disse ønsket å følge med på utviklingen, og ønsket seg lesebrett pga muligheten for stor skrift, og mulighet for lydbøker og e-bøker på samme brett. Datakompetansen var varierende. Når vi har tenkt at noen kan ha et reelt behov for Digikort med e-bøker, og sier at vi har gjort det vi kan for å fjerne alle oppstartsbarrierer, er det denne gruppen vi tenker på.

Selve "basisfunksjonaliteten", som er online-butikken og lesing, spenner mye bredere.

Vi tror at mange andre vil se nytten i Digikort i enkelte situasjoner. Jeg har svært lyst til å diskutere dette med flere, og kan si mer i et annet innlegg.

Vi har mottatt mye kritikk for å bremse utviklingen og satse på gammel teknologi. Det er viktig å presisere at dette ikke er enten eller. Utviklingen av bedre løsninger for nettbrett og nedlasting går sin gang - selv om det går tregere enn man kunne ønske.

Parallellt med dette ser vi på hvordan vi skal forholde oss til e-bøker i møtet med våre kunder. Med 180 butikker over hele landet, skjer dette møtet først og fremst i butikkene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Amazon har til dags dato satt standarden for både teknologi og brukervennlighet, dere hadde bare trengt å utnytte det som allerede er der, kopiere det eller, (vanskeligere), forbedre det.

Vi sitter med iPad og lesebrett så det holder her ute, det eneste dere trenger å gjøre er å tilby formater vi kan bruke på en brukervennlig måte. Hvorfor i alle dager lage lesebrett i det hele tatt - det er vanskelig å gjøre riktig, det er dyrt, (antar dere selger med tap eller minimal fortjeneste nå). Og utsatt for risiko i forhold til å bli ut datert og rett og slett gå av moten. Til sammenligning så er det trivielt å tilby en ebok på en haug forskjellige formater og holde disse oppdatert i forhold til skogen av dingser.

En annen ting er jo at om det norske markedet er så smalt at det rettferdiggjør dyre ebøker så må jo markedet for dyre lesebrett være enda mindre?

Det er interessant, men ikke så overraskende det du sier om oppegående 70-80 åringer som har "reason to buy". Å gi de digikort løser ingenting over tid, det de og vi trenger er gode, digitale, brukervennlige løsninger for nedlastning og betaling på dingser vi har. OG ett stort utvalg bøker å lese. Bruk gjerne bokhandlerne som nyttige ekstras der det tilfører verdi. Men så lenge bokhandlene skal være en integrert del av løsningen så løser dere ikke våre problemer, dere løser kun deres egne og forsøker å bygge en "walled garden" rundt deres løsning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Finst det gode grunnar til å laga særnorske lesebrett? Ville det ikkje vera enklare å tilby e-bøker i format som kan lesast på alle vanlege, eksisterande brett og heller importera desse? Kanskje må kunden da velga mellom epub og mobi når han skal kjøpa boka, men det er neppe vanskelegare enn å velga mellom innbunden, pocket og lydbok.

Eg ønsker meg norske e-bøker som kan lesast på Kindle, sidan det er det eg har. Det kan henda eg ein gong i (fjern) framtid vil kjøpa eit anna brett til å lesa norsk, men ikkje før utvalet er stort nok og prisen låg nok til å forsvara det kjøpet.

Inntil vidare les eg det aller meste av det eg les på engelsk på Kindle og låner det aller meste av det eg les på norsk på biblioteket (dels fordi det er gratis, dels fordi eg eigentleg ikkje har plass til fleire bøker i hyllene mine).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Enklere løsning: last ned det geniale og enkle programmet Calibre, med det kan du konvertere alle ebokformater. Så får vi bare vente på at norske ebøker skal bli bli rimeligere...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg har Calibre, men mange av bøkene har DRM kopibeskyttelse, så før eg kan konvertere må eg lære meg korleis eg kjem forbi dette. Hittil har eg vore for lat til å ta meg bryet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er nærmere 60 enn 40 - og er Kindlebruker på det fjerde året, Videospilleren mestrer jeg også og til tross for min "høye" alder foretrekker jeg e- bøker fremfor papirbøker. :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Digger deg! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg tror nok hele bokbransjen ønsker å ta kundene på alvor. Hvis det kan være noen trøst, så finner man den samme tregheten i ganske mange land. Går ikke inn på årsaker her.

Det er mange som nevner pris på e-bøker. Det norske markedet er på 5 millioner mennesker, når du tar med smått og stort. Markedet for engelskspråklige bøker er på mange hundre millioner. Det er ikke mulig å få økonomi i salg av norske e-bøker, med et prisnivå som det man finner på engelske. Selvsagt kan man selge mer ved lavere priser, men da øker markedsføringskostnadene også. Jeg tror prisnivå på norske e-bøker er lavere enn hva mange tror - se feks her (NB! egenreklame) http://bit.ly/vaH1J5

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jo men tregheten i de landene du refererer til er vel knyttet til noen av de samme problemene som finnes her. Bransje avtaler, forlag som eier bokhandlere o.l. Forenklet sagt - Bokbransjen vil tape store penger på at ebøker "tar av" i andre ledd av sin virksomhet. Å komme seg ut av denne situasjonen er viktig for bransjen, (forståelig nok). Dette blir ofte påpekt, men sjelden kommentert av bransjen. Er det rart at vi tror dere sleper føttene etter dere og går baklengs og motstrebende inn i fremtiden? Ebok solgt over disk som magnetkort bidrar jo ikke til å øke tilliten i så henseende. Selv om leseren ellers sikkert er grei nok.

I forhold til priser, jo - klart det engelspråklige markedet er større. Jeg setter forøvrig pris på at den gamle linjen om at ebøker blir like dyre som pbøkre er forlatt, det er forfriskende. Ved å kutte bokhandlere, utgifter til trykking og transport så må jo noe skje med prisen. Jeg har forsøkt å finne noenlunde pålitelig info om priser på pbøker og ebøker og det beste jeg har klart å finne er her og her. Den første er nok mest interessant vil jeg tro.

Dere skal ha kred for å forsøke og jeg skriver dette fordi jeg bryr meg om å lese og om bøker.

Satsningen på norske ebøker går for sakte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Siden du svarer på mitt innlegg så må jeg bare nevne at jeg ikke har noe med Libris sitt lesebrett (eller andre lesebrett for den dags skyld) å gjøre, så jeg har ingen kunder. Regner med at den delen av svaret ditt var til Caroline Heitmann..

Ellers er jeg helt enig deg :-) Bruker selv iPaden min som lesebrett og da går det i gratis klassikere på iBook eller bedre og billigere bøker fra Amazon.com.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja - gikk nok ikke klart frem av mitt innlegg at jeg takket for linken og bare det - syntes artikkelen hos NRK var interessant og jeg var ikke klar over den i det hele tatt.

Resten av midt innlegg var en kommentar / svar til Caroline Heitmann ja.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Karen RamsvikJulie StensethHilde H HelsethAnne Beth Amdal VoldMorten BolstadMarianne MTheaJan-Olav SelforsHeidi BBKikkan HaugenRune U. FurbergSynnøve H HoelMaud Jeanette Nygren WollGeir SundetReidun SvensliHanne Kvernmo RyeSigrid NygaardGroVibekeLisbeth Kingsrud KvistenConnieHarald AndersenMarit HøvdeSverre HoemAnette SKirsten LundLene AndresenEgil StangelandNinaLailaAlice NordliGodeminePrunellaWenchePirelliingar hToveIngeborgAud- HelenBjørn Bakken