Bokelskere.no

Jeg har lest første bok og vil fortsette med de andre.

Flere i tråden sier de leste denne i barne- og ungdomsalder. Det skulle jeg ønske jeg også gjorde. Den er god nå også, men jeg ser for meg hvor bergtatt jeg kunne blitt med et yngre blikk:) Dette var eventyr, med de vakre, de stygge, de onde og de gode. Med kloke koner og litt pengegriske som kureres på gamle dager. Det siste minnet om Dickens. Det handler om kjærlighet, penger og makt. Litt Jane Austen på norsk og under norske forhold.

Jeg har alltid trodd disse bøkene var mer sosialrealistiske. Den første som jeg nå har lest overrasket derfor da den viste seg å være mer som en lettlest underholdningsroman. Jeg liker språket i boka, det bærer den litt tynne historien og gjør dette til mer enn dusinvare.

Et godt alternativ f.eks til Ken Follets historiske bøker, med godt språk og helt uten den klamme sexen han ofte dytter på leseren.

Denne beskrivelsen av romanen likte jeg godt. Du har klart å sette den inn i et nytt og spennende perspektiv. Til lykke med de to neste

Takk:) Så også nå dette i forordet til Bokklubbens utgave av Det blåser fra Dauingfjell:

"En mann skriver ikke en bok som kommer ut på tyve språk og selger i noen millioner eksemplarer uten at han har noe å gi. Og det hadde Trygve Gulbranssen. Midt i de hårde og bitre tredveårene som forberedte den annen verdenskrig sendte han ut i rask rekkefølge det tre romanene "Og bakom synger skogene", "Det blåser fra Dauingfjell" og "ingen vei går utenom", bøker fulle av romantikk og mystikk, tradisjonsdyrkelse og skjønnhetsdyrkelse- det gjorde godt i mange sinn i en periode da litteraturen for en vesentlig del sto i Sigurd Hoels og Helge Krogs tegn. Det suser virkelig av skog i bøkene, og vel kan en innrømme at figurene der ofte er sterkt forskjønnet og foredlet, men mange mennesker trengte faktisk noe skjønnhet og edlhet for å kunne overleve naturalismens "avsløringer" av all livets ondskap."

Eugenia Kielland, Morgenbladet, 1962

Jeg skal ikke dra parallellene for langt, men det kan jo hende at noe av det Kielland nevner fortsatt gjør at historien har tiltrekningskraft i 2011.

Har funnet fram triologien og vurderer sterkt å lese disse bøkene igjen. Vil nok være litt engstelig for at mitt " favorittstempel" gitt her på bokelskere, ikke lenger vil ha den samme tyngde. Men etter at jeg har lest dine innlegg føler jeg meg beroliget. Disse bøkene står for meg som en litt nostalgisk leseopplevelse, litt "hellig", og som jeg ikke ønsker å utfordre. Men jeg tar nok sjansen.