Takk for svar. Tror jeg skjønner hva du mener. Jeg har virkelig forsøkt å like de bøkene. Mulig jeg bare måtte ha en lang pause. Og, en annen innfallsvinkel.
Tror jeg savner en rød tråd i historien, det er noe ulogisk over å leve flere hundre år uten noe mål og mening med livet sitt. I motsetning til Anne Rice sin trilogi kommer dette klart fram BDB og Twilighserien.
De lange livsløpene er bare facinerende! Flott for de av oss som liker historie. ;)
Viser 3 svar.
Nå har ikke jeg lest hele boka ennå (har vel lest en tredjedel sålangt), men jeg synes da virkelig Louis er preget av akkurat det du nevner. Fordi han lever så lenge, blir livet på en måte meningsløst og pregløst. Omgivelsene hans er veldig uklare, og det er åpenbart at han mistrives utrolig mye. Måten han beskriver (eller ikke evner å beskrive) omgivelsene og mindre hendelser i livet sitt, får meg til å tenke på en som er deprimert og livstrett. Jeg synes det beskriver godt hvordan det er å leve evig.
Jeg likte ikke "En Vampyrs Bekjennelser." Mye av grunnen er at jeg så filmen først, og fordi jeg ikke likte Louis i noen av dem. Derimot like jeg bok nummer to, mest fordi det var en glede å lese om en så stor drittsekk som Lestat kan være
Ok,jeg har lest omtrent rubbel og rake av Anne Rice,så er en stor fan.Grunnen til at jeg likte de såpass godt er jo at hun forteller på en helt unik måte,her er det ikke noe om kliss a la Twilight,bøkene har en mye større råskap. Det er utgitt omtrent en ti bøker i vampyrserien,ja. Men det er utgitt en ytterligere serie med "The witching hour"eller noe sånt,men da falt jeg av hesten.;)