Som i den første boka i denne trilogien, er det rom for mange ulike tolkninger av historien(e) også her. Men denne boka, Malone dør, synes jeg er mye lettere tilgjengelig. Språket flyter bra, og det er ikke så stort fokus på detaljer som i den første boka, Molloy. Jeg blir mere grepet av historien(e), og skjebnen til hovedpersonen(e), og gleder meg nå til å lese den siste boka i trilogien. Den første boka forsto jeg lite av, og det er fortsatt mye jeg ikke har fått svar på i bok nr. 2., men på slutten av boka tok jeg meg i å tenke at måten historien framstilles på er genial. Historien har mange lag, og de ulike vinklingene gir historien en dybde som kler fortellinga om slutten av et liv. Sakte, men sikkert trer hovedpersonens liv fram, og noen brikker settes på plass i forhold til handlinga i den første boka. Jeg er spent på om jeg finner flere brikker i den siste boka!
Viser 2 svar.
er redd du ikke vil finne det...:) men det er likevel den beste av de tre
Du hadde helt rett, jeg fant det ikke... Den siste boka skjønte jeg ikke så mye av egentlig..
Sist sett
