Bokelskere.no

Likte ikke den fjærde boken om Jarle Klepp, og det er ikke bare for jeg er en gammel dame, min datter på 17 ble kjempeskuffet også.

Jeg likte heller ikke boka, avbrøt for den fenget meg ikke i det hele tatt. Sånn er det med smaken, en kan ikke like alt.

Det er nå mange tråder med diskusjoner om denne boka. Jeg vil bare gjenta noe jeg skrev i en annen tråd:

Jeg ser på bøkene om Jarle Klepp i en sammenheng. Han vokser og går gjennom ulike stadier i livet. Slik alle gjør. Den Jarle Klepp vi likte i Yngve- og Orheim-bøkene var unggutten Jarle Klepp. Nå er han voksen.

Jeg har også skrevet et lengre avsnitt om boka i en annen tråd. De som er interessert, kan klikke seg inn på boka og lese den der.

Min fascinasjon over Jarle Klepp som romanfigur fortsetter like sterkt gjennom alle 4 bøkene. Det kan være at noen identifiserer seg mer med ham som barn og ungdom. For meg er han like interessant som voksen. Og det at han sliter med farsrollen, opplever jeg som en naturlig utvikling fra hans eget anstrengte forhold til sin far.

Pixley rykker stadig frem i køen av bøker som skal leses. Det er derfor spennede å lese alle innleggene som kommer om boka. Det du skriver er bra og forklarer godt hvorfor vi alle reagerer ulikt på bøkene. Vi har alle ulike utgangspunkt når vi går i gang med bøkene. Er spent på min egen reaksjon, er nok redd jeg ikke liker Jarles utvikling og ikke helt følger med i hans voksne verden. Vi får se når boka blir lest :)

Da er boka lest og jeg syntes den var okey. Likte godt starten og beskrivelsen av 35 åringene (selv om jeg stusser på deres språk. Hvor mange 35 åringer meg laaaang utdannelse sier pikk og fitte i annenhver setning?) Jarle irriterer meg etterhvert like mye som i sist bok, mye fordi han er så utrolig talentløs og gjør så mye irrasjonelt. Likevel liker jeg godt slutten av boka, der han selv reflektere over seg selv og sin tilkortkommenhet. Er ellers veldig spent på Helge sin sjebne, både fortid og fremtid. Hva har hendt med ham underveis? La oss få høre mer om Helge Ombo!

Er det ikke helt utrolig hvor tåpelig den mannen kan te seg? Og er det ikke fantastisk hvordan vi irriterer oss over alle blunderne hans? Jeg syntes ikke heller noe særlig om boka, helt til det gikk opp for meg at jeg faktisk lot meg engasjere! Ettersom det verste som kan skje med en bok jeg leser, er at den ikke engasjerer meg, ble jeg tvunget til å innrømme at den kanskje ikke var så aller verst likevel...?

Ja rett og slett noe slik må det ha vært. Han provoserer og irriterer, men likevel skaper han et engasjement, som gjør at jeg leser ut boka og synes det er grei nok. I ettertid ser jeg at jeg ikke er vant til å lese sånne "tøysebøker" og at det nok er derfor jeg sliter endel underveis. Med tøysebok mener jeg bok med mennesker som er tøysete og løgne.