Bokelskere.no

Veldig bra bok, skrevet på en fin måte

Har akkurat fullført "Hundre år" og er enig i at det er en bra bok! Skildringen av det nordnorske liv og lynne for over hundre år siden har noe Hamsunsk over seg, og jeg har blitt sugd inn i den verdenen og sett det hele klart for meg! Flott!

Men, jeg har problemer med oppbyggingen og formen. Utgangspunktet til Wassmo var å skrive om sine formødre gjennom hundre år, - et interessant prosjekt. Underveis oppdaget hun at hun hadde bommet og at modellen til engelen på altertavlen ikke var den Sara Susanne som var hennes oldemor, men det brød hun seg ikke om, men diktet videre. Og det synes jeg er greit, det ble en flott historie! Nesten for flott, for det er jo den som fyller det meste av boken! Skjebnene til de andre formødrene blir så kortere og kortere gjengitt for hver generasjon og bygger mer og mer på facts, så jeg føler boken blir for sprikende. Utviklingen av forholdet mellom moren og faren hennes, lest gjennom noe jeg tolker som autentiske brev, er gripende lesning, - særlig på bakgrunn av hvordan man skjønte det gikk. Men forskjellen til skildringen av den oppdiktede Sara Susanne blir etter min mening for stor til at de kan høre til i samme bok.

En annen ting er at jeg synes hun hopper for mye i tid. Litt hopping mellom seg selv og formødrene hadde vært greit og riktig, men hoppingen fra Sara Susannes liv til datteren Elidas, og så tilbake til Sara Susanne var unødvendig rotete.

Men for all del, jeg koste meg veldig, hadde ingen problemer hverken med å fullføre eller holde orden på alle personene, men det var noe som ikke stemte helt, særlig i blandingen av fiksjon og fakta og hvor stor del av boka de forskjellige formødrene fikk.

Da har også jeg fått lest Hundre år, og er veldig enig i at det er ei bra bok. Som vanlig etter å ha lest ei bok av Wassmo, sitter jeg igjen med en takknemlighetsfølelse for at jeg "fikk lov". Kraftfulle mennesker og så frodig et språk.Veldig artig og overraskende å treffe igjen Benjamin. Fikk lyst å ta fatt på Dina-bøkene igjen. Jeg synes det var helt greit at historiene var fletta sammen, selv om jeg måtte lage meg slektskart underveis. Virkelig ei bok etter min smak!

Har akkurat lest ferdig Hundre år av Wassmo og synes den er strålende! Er veldig glad i Wassmos bøker og har lest både trilogien om Dina og Tora. Litt morsomt at hun i denne boken sakser inn sønnen til Dina som legen som hjelper Sara Susanne ;-) Litt usikker på hva jeg synes om teknikken med å filtre de tre historiene sammen i stedet for å fortelle fortellingen kronologisk. Noen ganger litt vanskelig å henge med - de er jo også så innmari mange barn med ;-) Elsker måten hun greier å male et nordnorsk bilde for meg mens jeg leser boken og som alltid blir man godt kjent med hovedpersonene. Anbefales!

Leser boka nå og er veldig enig med deg, Trine. Boka er strålende, beskrivelsene av menneskene og den nordnorske naturen maleriske, men som du er jeg litt usikker på hva jeg synes om sammenfiltringen av de tre historiene. Lett å leve seg inn i historien og man blir jo veldig glad i hovedpersonene. En av de bøkene jeg skulle ønske aldri tok slutt :)

Jeg har kjøpt denne boka og ser frem til å lese den! ;-)

gled deg, det er en fantastisk bok.Jeg lyttet på den boken og likte godt at den var på nord norsk.

Nesten ferdig med boka og helt enig med deg. Er en fan av Wassmo.

Jeg har lest boka "Hundre år" av Herbjørg Wassmo. Jeg har også lest om Tora og Dina, og leser Wassmo uten at hun er blitt en favoritt som jeg har måttet få med meg alt av. Har også kjapt lest gjennom hva andre skriver om boka her. Det er flere ting som slår meg. For det første at mange er kritiske til mange navn og hopping i tid i "Hundre år". Det må være en utfordring å skrive en slektshistorie om en en rekke med produktive kvinner, og hva tenker dere egentlig, skulle hun utelatt noen? Hopping i tiden mellom generasjonene er jo også et grep og forfatterens valg, lik det eller ei. Jeg er ikke sikker på om andre har nevnt det, men jeg tenker denne historien sier mye om Herbjørgs herkomst som forfatter. Dramatiske hendelser i barndommen skjerper evnen til å betrakte, beskrive, tolke og formidle. Og til sist. Wassmos som en forfatter av litteratur om kvinner, uten at det blir litteratur bare for kvinner.

Siden du spør, og jeg er av dem som har uttalt med litt kritisk (men altså: likte boka veldig godt!): Jeg synes definitivt ikke at hun skulle utelatt noen, tvert i mot syntes jeg det ble for lite om de senere generasjoner, - særlig moren. Og det skjønner jeg jo godt, hun kan ikke begynne å dikte om henne, og heller ikke bli for personlig og utleverende. Men det gjør at boken spriker og blir ujevn, - men så kan jo den som vil synes at blandingen er fiks! ;)

Ja. Godt sagt! Wassmo kunne vel skrevet tre x 33 1/3 år uten å ha gått tom i sitt emne. Selvsagt blir det verre jo nærmere man kommer nåtiden. Ikke alle vil være Knausgård. Og, hundre år.. - om hundre år er allting glemt heter det jo, i alle fall såpass glemt at det kan diktes om..

..."Ikke alle vil være Knausgård" - heldigvis! Jeg opplever Wassmo som en fantastisk skildrer, uten at hun blir utleverende og klam på sine karakterers vegne. Jeg slukte boka på fem dager og synes Wassmo skriver strålende.